Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:778 (2003-2004)
Innlevert: 10.06.2004
Sendt: 11.06.2004
Besvart: 18.06.2004 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Ifølge NVE er fyllingsgraden i vannmagasinene lavere enn medianverdien de siste 13 årene, men høyere enn i fjor. I tillegg er snøsmeltingen unnagjort mange steder. Samtidig opplever vi relativt høye og stigende priser nå (40 pst. høyere enn i fjor, ifølge VG 8. juni 2004), samtidig med høy nordisk import. I enkelte energiselskaper mener man situasjoner er mer alvorlig nå enn for 2 år siden.
Basert på denne dystre situasjonen i kraftsektoren, hvilke ekstraordinære beredskapstiltak planlegger statsråden å iverksette?

Begrunnelse

NVEs nettsider 2. juni 2004:

"I uke 22 var tilsiget av vann som kan benyttes til kraftproduksjon i Norge 40 % av det normale for årstiden. I store deler av landet er snøsmeltingen unnagjort, og i tillegg kom det lite nedbør i uke 22."

NVEs nettsider 9. juni 2004:

"Mildere vær og en ekstra helligdag førte til et redusert kraftforbruk i Norden i uke 23. Til tross for lavere etterspørsel, har kraftprisene på Nord Pool økt fra uke 22. Økte priser har bidratt til økt kraftimport til Norden. I uke 23 var det en samlet nettoimport til Norden på 396 GWh."

Fra NRKs nettsider 14. april 2004:

"Det er flere som tviler på at regjeringens satsing er nok. Eimund Nygaard er leder i Lyse Energi, og han frykter flere strømkriser, slik vi hadde i fjor vinter.
- Dessverre gjør jeg det. Slik situasjonen er nå så har vi for lite kraft. Vi må importere, selv i et normalår. Forbruket øker og vi har ingen ny krafttilgang. Vi kommer dessverre nærmere og nærmere nye kraftkriser for hvert år som går.
- Du frykter at det kan bli en nedbygging av den kraftkrevende industrien?
- Det kan være et resultat av at kraftprisene blir for høye. De høye prisene kan bli så høye at den kraftintensive industrien ikke ser det lønnsomt å drive videre. Dermed vil nedbygging komme som en konsekvens, sier Nygaard."
"For oss forbrukere kan det bli noen vanskelige år vi har foran oss med regjeringens opplegg, det tror Eimund Nygaard i Lyse Energi.
- Om ikke vanskelige, så i alle fall dyre, sier Nygaard."

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Fyllingsgraden i de norske vannmagasinene 14. juni var 52,6 pst., en økning på 3,1 prosentpoeng fra uken før. Snøsmeltingen bidrar til at vannmagasinene er i ferd med å fylle seg opp igjen etter tappesesongen. På grunn av stor snøsmelting i mai og begynnelsen av juni, var tilsiget til vannmagasinene relativt høyt. De gjenstående snømengdene er nå under normalen i mesteparten av landet.
Magasinfyllingen er drøyt 10 prosentpoeng lavere enn medianverdien for årstiden. Relativt lavt produksjonsnivå og betydelig import av elektrisk kraft har imidlertid bidratt til at situasjonen i de norske vannmagasinene nå er bedret sammenliknet med situasjonen ved årsskiftet. Fyllingsgraden er også bedre enn til samme tid i fjor, om lag som i juni 2001.
Utviklingen i magasinfyllingen framover avhenger særlig av nedbøren. Utviklingen i sentrale faktorer i de nordiske og europeiske kraftmarkedene, som fossil kraftproduksjon og energietterspørsel, vil også virke inn på utviklingen i vannmagasinene. For at magasinfyllingen skal komme opp på mediannivå før tappesesongen begynner, må det komme betydelig mer nedbør i tiden framover enn normalt. Med normale nedbør- og temperaturforhold, kan det se ut til at magasinfyllingen vil kunne utvikle seg om lag på liknende måte som i fjor. Utviklingen i de mange ulike faktorene er imidlertid usikker, og det er altfor tidlig å konkludere i forhold til hva som vil være status for magasinfyllingen til høsten og vinteren.
Som jeg en rekke ganger har understreket, er det et mål for Regjeringen å sikre at det er tilstrekkelig elektrisitet i markedet til akseptable priser. I St.meld. nr. 18 (2003-2004) la Regjeringen fram en tipunkts liste med tiltak både for en generelt mer robust kraftforsyning, og for å bedre håndteringen av framtidige situasjoner med svikt i tilsiget.
I forhold til håndteringen av svært anstrengte kraftsituasjoner, klargjorde Regjeringen i St.meld. nr. 18 (2003-2004) ansvaret til rasjoneringsmyndigheten, NVE, og den systemansvarlige, Statnett. Statnett har ansvaret for løpende å utrede og utvikle nødvendige virkemidler som skal sikre balanse mellom produksjon og forbruk i svært anstrengte kraftsituasjoner. Jeg vil understreke at NVE har ansvar for å godkjenne virkemidlene og bruken av disse. Dette er virkemidler som skal supplere markedet i med ekstra sikkerhet i svært anstrengte situasjoner som opptrer svært sjeldent. Et eksempel på slike virkemidler er gassturbiner som reservekapasitet.
Det arbeides også med å legge til rette for økt forbrukerfleksibilitet blant annet gjennom nye kontraktsformer og toveiskommunikasjon. Det er videre lagt til rette for at NVE fra 1. oktober kan gi pålegg til kraftleverandører og nettselskaper om særskilt avregning og fakturering i anstrengte kraftsituasjoner.