Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til helseministeren

Dokument nr. 15:779 (2003-2004)
Innlevert: 11.06.2004
Sendt: 11.06.2004
Besvart: 18.06.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hvordan vil statsråden reagere dersom det viser seg at det i pub- og restaurantbransjen blir stor omsetningsvikt pga. forbudet mot røyking?

Begrunnelse

I TV-Drammens sending 10. juni 2004 ble det lagt frem tall som tyder på 50 pst. omsetningssvikt hos serveringsstedene etter innføringen av røykelovens forbud mot røyking. I programmet ble det hevdet at opp mot halvparten av serveringsstedene i de deler av USA som har innført forbud, har gått konkurs.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Det ble i Ot.prp. nr. 23 (2002-2003) om røykfrie serveringssteder nevnt at erfaringer fra andre land tyder på at innførte røykerestriksjoner ikke medfører vesentlig varig omsetningssvikt eller økonomisk nedgang for næringen. Det er videre i samme odelstingsproposisjon uttalt at man ikke kan trekke sikre konklusjoner for Norges del fra andre lands erfaringer. Erfaringene fra andre land gir likevel en indikasjon på at eventuelle negative økonomiske konsekvenser for serveringsnæringen i Norge vil være relativt beskjedne.

Delstaten New York i USA innførte røykeforbudet på serveringssteder fra 24. juli 2003. Tall fra New York viser at skatteinntekter fra næringen økte med 8,7 pst. fra 1. april 2003 til 31. januar 2004 sammenlignet med samme periode i 2002-2003. Tallene viser videre at det var en faktisk økning i antall ansatte i barer og restauranter på ca. 10 600 fra mars 2003 til desember 2003. Sesongjustert utgjør dette 2 800 jobber. Videre viser tallene at antall barer og restauranter i New York har holdt seg stabil i tredje kvartal i 2003 sammenlignet med tredje kvartal i 2002. Det er for tidlig å trekke sikre erfaringer fra innføringen av et slikt forbud i Irland i mars 2004.

Det er min oppfatning at innføringen av røykfrie serveringssteder ikke vil ha store økonomiske konsekvenser for restaurantbransjen. På lang sikt kan noen steder i bransjen tjene på denne lovendringen. For andre serveringssteder vil imidlertid innføringen av røykfrie serveringssteder kunne ha negativ effekt på omsetningen.

Det er imidlertid en rekke forhold som virker inn på omsetningen og lønnsomheten i denne bransjen. Det er også vel kjent at dette også er en bransje som var preget av en rekke konkurser før denne lovendringen.

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen har fått i oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet å evaluere blant annet innføringen av røykfrie serveringssteder i Norge. Et moment i deres evaluering vil være å se på de økonomiske konsekvensene av denne lovendringen. På den måten vil man få en oversikt over virkningene av røykeforbudet for bransjen.

Det er hensynet til gjestenes og de ansattes helse som er den avgjørende begrunnelsen for røykeforbudet på serveringssteder. Dette er etter min mening hensyn som er mer tungtveiende, enn eventuelle svingninger i omsetningen innen deler av næringen.