Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:780 (2003-2004)
Innlevert: 11.06.2004
Sendt: 14.06.2004
Besvart: 22.06.2004 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Denne uken fremla Posten et etter sigende glimrende økonomisk overskudd som er fremkommet på grunn av store kutt i bemanningen. Oppsigelsene har ført til at mange av de tidligere ansatte er "overført" til trygdeetaten med de belastninger dette medfører for hver enkelt overtallig og trygdebudsjettet. Samtidig registrerer man at servicen overfor befolkningen er blitt mye dårligere.
Hvordan ser statsråden på dette, og mener statsråden at dette er en ønsket og heldig utvikling for samfunnet som helhet?

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Den økonomiske fremgangen for Posten Norge AS skyldes både effektivisering og forretningsorientering, kombinert med service og kvalitetsforbedringer. Avkastning på egenkapitalen i Posten er imidlertid ennå ikke på det nivået Stortinget har målsatt. Sterk og økende konkurranse samt mer krevende kunder både i bedrifts- og privatmarkedet, betyr at omstilling i Posten fortsatt er nødvendig for å tilfredsstille eierens krav til avkastning og Postens øvrige overordnede mål, som er fornøyde kunder, sterk markedsposisjon og attraktive arbeidsplasser for de ansatte.

Det har vært og er bred politisk forståelse i Stortinget for Postens strategier, som bl.a. innebærer at selskapet skal drive effektivt, samtidig med at samfunnsmessige forpliktelser skal overholdes. Dette kom senest til uttrykk i Stortingets behandling av eiermeldingen (St.meld. nr. 11 (2003-2004)) tidligere i år. Postens samfunnsmessige forpliktelser er nedfelt i konsesjonen. Ifølge Post- og teletilsynet, som er satt til å overvåke konsesjonens gjennomføring, oppfyller Posten disse kravene.

For øvrig vil jeg vise til følgende opplysninger som er gitt av Posten:

Nedbemanning

Bemanningen i henholdsvis konsernet og morselskapet, har siden 1998 blitt redusert med om lag 6 900 og 9 100 årsverk (1. kvartal 2004).

I omstillingsprosessene har Posten lagt stor vekt på å ta vare på de berørte ansatte gjennom et stort støtteapparat. Posten har inngått egne avtaler med de tillitsvalgte for hvordan nedbemanningsprosesser skal håndteres, og hovedfokus er at overtallige skal gis tilbud om annet arbeid. Sentrale støttetiltak er:

- "Jobbørsen" for å styre ledig arbeid i selskapet til overtallige.

- Aktivt samarbeid med partnere og økonomiske støttetiltak for å kunne skaffe jobb eksternt.

- Veiledning og kurs gjennom egne omstillingsrådgivere.

- Økonomisk kompensasjon (sluttvederlag) når man ikke lykkes med å finne annet arbeid i eller utenfor Posten.

Overtallige som likevel må sies opp, har mulighet til å få ventelønn og videre oppfølging via Aetat med sikte på nytt arbeid.

Det er gjennomført analyser av hvordan overtallige i Posten har fordelt seg på frivillig avgang, ny jobb i Posten, oppsigelse med rett til ventelønn, uføretrygd mv. Postens analyser viser at av de overtallige i perioden 2001 til i dag, er 3 pst. blitt uføretrygdet, mot om lag 2 pst. blant Posten Norge AS' ansatte generelt. Videre har 30 pst. fått ny stilling i Posten, 34 pst. har sagt opp selv med sluttpakke og 23 pst. har blitt oppsagt med rett til ventelønn. Dessuten står andre løsninger, som AFP, alderspensjon, sluttet/oppsagt uten kostnader for Posten mv. for 11 pst. Det er således ikke grunnlag for å hevde at overtallige i Posten er "overført" til trygdeetaten.

Postens analyser gir heller ikke grunnlag for å hevde at omstillingsprosessene i bedriften forårsaker uførhet. Posten opplevde i likhet med arbeidslivet for øvrig en stigning i antall uføretrygdede på slutten av 90-tallet og fremover. I Posten har imidlertid antallet gått ned siden 2001, samtidig som Posten har gjennomført store nedbemanninger. Antall nye uføre er likevel for høyt, og Posten gjennomfører systematiske tiltak, i samsvar med IA-avtalen, for å få antallet betydelig ned.

Service overfor befolkningen

Posten peker på at servicen overfor befolkningen er betydelig forbedret de siste årene:

1. Antall postkontor (egendrevne og Post i Butikk) økte fra 1 262 pr. 31. desember 2000 til 1 503 ved utgangen av 2003. Økningen skyldes først og fremst en omfattende etablering av Post i Butikk (PiB). PiB-løsningen har sikret bedre tilgjengelighet til Postens tjenester. Som en bieffekt har løsningen også bidratt til å opprettholde butikker i områder med tynt kundegrunnlag.

2. Åpningstidene i postkontorene er utvidet. Dette som følge av at åpningstidene for posttjenestene i PiB følger butikkenes åpningstid, og ved at Posten det siste året har tilpasset åpningstidene i Postens egendrevne postkontor til lokale forhold.

3. Posten gjennomfører systematiske målinger av kundenes tilfredshet med servicen i postkontorene. Målingene viser at kundene er godt fornøyd med servicen og at tilfredsheten er økende. Spesielt godt fornøyd er kundene med åpningstidene i Post i Butikk. Etter en innkjøringsperiode har også tilfredsheten med betjeningens kompetanse i PiB-ene øket betydelig.

4. Posten har fra og med 2003 gjennomført systematiske målinger av kundenes ventetid i postkontorene. Målingene tyder på at ventetiden er på vei ned. Nedgangen skyldes målrettet innsats, bl.a. ved omlegging av vaktplaner, på de enkelte postkontor.

5. Fremsendingstiden for prioritert brevpost (A-post) er betydelig forbedret de siste årene. 87,2 pst. kom frem over natten i 1. kvartal i år mot om lag 77 pst. da målingene startet i 1997.

6. Posten har satset på mer kundetilpassede tjenester, bl.a. ved pakkelevering på døren både til husholdninger og bedrifter, elektronisk adresseendring mv.

7. Posten holdt i hovedsak prisene uforandret i årene 2001-2003, og prisøkningen i 2004 er moderat.



Dette viser at Posten har oppnådd økt lønnsomhet samtidig som kundetilfredsheten, kvaliteten på tjenestene og tilgjengeligheten har økt. Denne utviklingen er i samsvar med Postens strategier. I et stadig mer konkurranseutsatt marked er god service og fornøyde kunder forutsetninger for tilfredsstillende lønnsomhet.