Skriftlig spørsmål fra Lena Jensen (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:783 (2003-2004)
Innlevert: 14.06.2004
Sendt: 14.06.2004
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 21.06.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Lena Jensen (SV)

Spørsmål

Lena Jensen (SV): Hva kan Regjeringen gjøre for å hindre at ryddedugnader, som beskrevet nedenfor, begrenses av sluttbehandlingsavgiften?

Begrunnelse

Kommunene langs norskekysten plages av søppel som reker i land i fjæra. Mange kommuner eller andre lokale krefter setter i gang ryddeaksjoner i fjæra. Oppsamlingen gjøres for det meste av skoleklasser og andre som av idealisme og miljøbevissthet gjør en viktig innsats. Transport og deponering av avfallet foregår som regel ved hjelp av renovasjonsetatene. Dette miljøarbeidet blir så "belønnet" av Finansdepartementet med full sluttbehandlingsavgift. Dette er en vesentlig utgiftpost for opprydningsaksjonene, og bidrar til å redusere omfanget av slik virksomhet.
En mulig løsning kan være avgiftsfritak for ryddedugnader. Tromsø kommune har søkt Finansdepartementet om slikt fritak, men Finansdepartementet har gitt avslag på søknaden. Dette svaret ble gjentatt av finansministeren i spørretimen.
Kampanjen "Hold Norge rent" ble åpnet av statsråden, og støttes av Miljøverndepartementet. Ryddedugnader som beskrevet ovenfor er sentralt i dette arbeidet. Det synes paradoksalt at bidraget fra staten til dette arbeidet skal være en avgift som gjøre arbeidet vanskeligere. En annen løsning kan derfor være en tilskuddsordning som motvirker den uheldige effekten sluttbehandlingsavgiften har i denne sammenhengen.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Spørsmålet ble overført fra miljøvernministeren.

Avgift på sluttbehandling av avfall er en miljøavgift som ble innført fra 1. januar 1999. Sluttbehandling i form av deponering eller forbrenning medfører forurensning av luft, vann og jord, i tillegg til forsøpling. Avgiften skal prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall og stimulere til økt gjenvinning og redusere avfallsmengden.

Forbrenningsanlegg slipper ut miljøgifter og deponier slipper ut metangass. Det er ønskelig å prise begge disse typene utslipp. For å prise miljøskadene fra utslippene og stimulere til økt gjenvinning og reduserte avfallsmengder, er det blitt stadig mer utbredt å avgiftsbelegge sluttbehandling av avfall. Både Danmark og flere andre europeiske land avgiftsbelegger både forbrenning og deponering av avfall. EU-direktiver regulerer ulike forhold både ved forbrenningsanlegg og deponier. I Norge trådte EUs forbrenningsdirektiv i kraft fra 1. januar 2003 for nye anlegg og vil tre i kraft fra 1. januar 2006 for eksisterende anlegg. EUs deponidirektiv vil tre i kraft fra 1. januar 2009.

Da avgiften ble innført var det ikke aktuelt å gjøre unntak for avfall som stammer fra bestemte typer næringer/virksomheter utover det som er nevnt i vedtaket § 4. Bakgrunnen for det er at avgiften utelukkende rettes mot innlevert mengde avfall, uavhengig av opprinnelse. På denne måten vil avgiften ramme ulike virksomheter likt i form av faste satser pr. innlevert tonn. Det faktum at frivillige aksjoner bidrar til at "herreløst avfall" blir innlevert, kan etter min mening ikke begrunne unntak fra avgiftsplikten.

De avfallstyper som forårsaker miljøskadelige utslipp skal avgiftsbelegges selv om de stammer fra virksomheter som fører til redusert forsøpling og som bidrar til og tilrettelegger for gjenbruk. Avgiftsplikt for avfall fra ryddeaksjoner mv. vil etter min oppfatning ikke medføre en kostnad som står i misforhold til formålet med avgiften. Generelt vil økonomiske forhold ikke tillegges vekt ved vurdering av om det skal gis dispensasjon.

Jeg viser videre til at et eventuelt avgiftsfritak må utformes etter objektive kriterier. Det innebærer at et fritak vanskelig vil kunne begrenses til avfall fra Rusken-aksjoner mv., men trolig må omfatte avfall fra all virksomhet som gjennomføres på ideell basis. Et eventuelt fritak ville ha fått et betydelig omfang og ville ha blitt vanskelig å avgrense. Kontrollproblemer og omgåelsesmuligheter vil i så fall kunne øke betydelig.