Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:801 (2003-2004)
Innlevert: 17.06.2004
Sendt: 18.06.2004
Besvart: 28.06.2004 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Norske rederier belåner seg til milliardgjeld i norske og utenlandske banker for å kjøpe fiskekvoter og nye båter. Lignende oppkjøp i oppdrettsnæringen førte til at Hydro solgte Hydro Seafood til Nutreco. I dag eier bankene Pan Fish.
Frykter statsråden at det store gjeldsopptaket hos fiskebåtrederne kan ende i salg av norsk fiskeriselskaper og fiskeressurser til EU-selskaper?

Begrunnelse

Norske fiskeressurser er en strengt forvaltet av norske ressurser, og man må være norsk statsborger for å eie norske fiskebåter på samme måte som man for vel 10 år siden måtte være norsk statsborger for å eie norske oppdrettsselskaper. I dag er flere internasjonale selskaper inne i oppdrettsnæringen, og båndlegger store sjøareal langs norskekysten.
En syklisk kollaps i fiskeressursene kan føre til gigantiske bankunderskudd.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Som representanten Bastesen er inne på i sin begrunnelse for spørsmålet er fiskeressursene en strengt forvaltet norsk ressurs. Dette innebærer at det for å få ervervstillatelse for et selskap kreves at selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge og styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her i de 2 siste år. Videre at norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene.

Eventuell gjeldsbelastning eller salg av selskaper endrer ikke dette forhold.

Ved salg, herunder tvangssalg, av fiskefartøyer vil ordinær saksbehandling finne sted. Dette innebærer at de ordinære nasjonalitets- og aktivitetskrav som følger av sjøloven, deltakerloven og fiskeforbudsloven vurderes. I medhold av deltakerloven kan ikke aksjer eller part av selskap som eier fiskefartøy overdras til annen eier uten at det er gitt tillatelse på forhånd til endring i eiersammensetningen.

Det er videre slik at Norge i medhold av EØS-avtalen har visse unntak fra reglene om fri flyt av kapital og fri etablering når det gjelder fiskerisektoren. Dette innebærer at Norge kan anvende restriksjoner på utenlandske statsborgeres rett til å eie fiskefartøyer.

I den grad utenlandske investeringer skjer i fiskeindustrien med eierskap av fiskefartøyer kan norske myndigheter pålegge selskaper som helt eller delvis er ervervet av utenlandske statsborgere, å avvikle sine investeringer i fiskeflåten.

Når det gjelder oppdrettsnæringen, er dette en kapitalintensiv næring. Den offentlige reguleringen av oppdrettsnæringen åpner derfor for utenlandsk eierskap. Etter min vurdering er det positivt at nasjonale og utenlandske investorer ser på norsk oppdrettsnæring som et attraktivt investeringsobjekt. Utenlandske investorer må på lik linje med nasjonale investorer søke fiskerimyndighetene om tillatelse til overdragelse av konsesjon etter de alminnelige reglene i oppdrettsloven.