Skriftlig spørsmål fra Ola T. Lånke (KrF) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:808 (2003-2004)
Innlevert: 18.06.2004
Sendt: 18.06.2004
Rette vedkommende: Kultur- og kirkeministeren
Besvart: 29.06.2004 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Ola T. Lånke (KrF)

Spørsmål

Ola T. Lånke (KrF): Finnes det hjemmel i lov eller forskrift/regelverk for å nekte fotografering under arrangementer i offentlige bygninger som museer eller anlegg av kulturminnekarakter og i tilfelle, hvilke lover/forskrifter og på hvilken måte mener statsråden det er rimelig at slikt lov- og regelverk blir praktisert under arrangementer det ellers er gitt tillatelse til?

Begrunnelse

Jeg er kjent med at foreldre er blitt nektet å fotografere eller gjøre videoopptak av sine barn i forbindelse med skolearrangementer i Austråttborgen på Fosen. I ett tilfelle gjaldt det en elevteaterforestilling i forgården til borgen. Her ble tillatelse imidlertid gitt senere. I et annet tilfelle ble fotografering nektet i forbindelse med Steinerskolens avslutningsseremoni med utdeling av vitnemål til skolens avgangselever. Det er lett å forstå at foreldre ønsker å bevare minner fra slike situasjoner for framtiden, og at de derfor opplever det negativt å bli nektet fotografering.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Spørsmålet ble overført fra miljøvernministeren.

For så vidt gjelder fredete kulturminner har kulturminneloven et generelt forbud mot tiltak som er egnet til å skade et fredet kulturminne. Eneste praktiske eksempel på at dette kan ramme fotografering er at dekorerte flater, malerier o.l. kan ta skade av blits eller annen form for sterk belysning.

Det er likevel vanlig at museer og andre forvaltere av kulturminner setter begrensninger for innendørs fotografering. Slike restriksjoner har i hovedsak tre begrunnelser:

1. Begrensninger i fotografering av hensyn til sikkerhet eller annen beskyttelse av interiør og andre gjenstander.

2. Behov for å avgrense fotografering som kan virke forstyrrende eller hindrende for annet publikum eller som kan oppleves som sjenerende under spesielle formidlingsopplegg/framføringer.

3. Ønske om kontroll over og økonomisk vederlag for fotografering til kommersielt bruk.

Slike begrensninger begrunnes i en generell rettsoppfatning i at den som eier og/eller forvalter et kulturminne, i kraft av eiendomsretten, kan stille betingelser som publikum må akseptere hvis de ønsker å komme inn.

I de tilfeller der det avfotograferes opphavsrettslig vernede verk (for eksempel kunstverk; skulptur, maleri, fotografi) eller ved avbilding av personer, gjelder i tillegg bestemmelsene i lov om opphavsrett til åndsverk. Etter denne loven er det ikke nødvendig med tillatelse fra rettighetshaver for å avfotografere offentliggjorte verk så lenge det skjer til privat bruk (§ 12). Utenfor privatbruksområdet, må det i hovedregelen innhentes tillatelse fra rettighetshaver for slik avfotografering. Det gjelder unntak for gjengivelser i reportasjeøyemed og til bruk i tidsskrifter og lignende hvis det avfotograferte verk bare har en underordnet rolle i sammenhengen. Også den som blir avbildet har rettigheter hvis det er snakk om å gjengi fotografiet offentlig (§ 45c). Byggverk kan etter åndsverkloven fritt avbildes (§ 24). Den som vil fotografere en museumsbygning utenfra i områder der allmennheten har fri ferdsel, vil derfor ikke kunne møtes med et fotoforbud basert på åndsverkloven. Museene kan imidlertid i sin rolle som eier gi pålegg som regulerer de besøkendes atferd på museumsområdet, herunder restriksjoner på fotografering som vilkår for tilgang til samlinger.

Museer og andre forvaltere av kulturminner som er i offentlig eie eller som mottar offentlige driftstilskudd, bør ha en åpen holdning til fotografering til privat bruk og begrensninger for slik fotografering må ha en klar begrunnelse i hensyn til sikkerhet og bevaring, eller i at slik fotografering er til klar sjenanse for opptredende og/eller annet publikum.