Skriftlig spørsmål fra Vidar Bjørnstad (A) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:815 (2003-2004)
Innlevert: 18.06.2004
Sendt: 18.06.2004
Besvart: 02.07.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Vidar Bjørnstad (A)

Spørsmål

Vidar Bjørnstad (A): I forbindelse med statsbudsjettet for 2004 ble det vedtatt at tilskuddet til institusjoner som tidligere lå under kap. 221 post 61 under Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, skulle bli innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Det er nå opp til hjemkommunene til elevene å bevilge midler til skoler/institusjoner som underviser elever. Jeg har fått opplysninger om at undervisningstilbudet noen steder står i fare.
Kan statsråden bidra til at dette opplæringstilbudet sikres?

Begrunnelse

Fossumkollektivet er et eksempel på en institusjon som tidligere fikk midler til sin skole fra Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmisbrukere. Deres skole har et undervisningstilbud til elever som er langtidsplassert. De fleste elevene har gjerne veldig ulikt grunnlag og skolen er derfor et viktig bidrag for at elevene skal bli integrert i samfunnet igjen. Institusjonene må nå kreve gjesteelevsoppgjør fra hjemkommunene til elevene. Det virker som om betalingsviljen til hjemkommunene er varierende, og at undervisningstilbudet derfor står i fare.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Fossumkollektivet som representanten viser til i sin begrunnelse, er godkjent som barnevernsinstitusjon etter barnevernloven § 5-8. Det betyr at opplæringsansvaret for beboerne i denne institusjonen er regulert i opplæringsloven § 13-2, og at ansvaret er lagt til "den fylkeskommunen der den kommunen ligg som er ansvarleg for plasseringa".

Opplæringsloven § 13-2 lyder:

§ 13-2 Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernlova

Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernlova, er det den fylkeskommunen der den kommunen ligg som er ansvarleg for plasseringa, jf. barnevernlova § 8-4, som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonen etter lova her.

Ansvaret omfattar barn og unge i institusjonar i fylkeskommunen som den statlege regionale barnevernmyndigheita har ansvaret for etter barnevernlova § 5-1, og private og kommunale institusjonar som er godkjende etter barnevernlova § 5-8. Institusjonane skal sørgje for nødvendige lokale til opplæringa.

Departementet kan gi nærmare forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om ansvaret til fylkeskommunen.



I spesialmotivene til denne bestemmelsen i Ot.prp. nr. 7 (2003-2004) står det blant annet følgende:

"Første ledd slår fast at fylkeskommunen der den kommunen ligg som er ansvarleg for plasseringa, jf. barnevernlova § 8-4, blir juridisk, fagleg og økonomisk ansvarleg for å oppfylle retten til opplæring etter opplæringslova for barn og unge i barneverninstitusjonar. Det betyr at denne fylkeskommunen også vil vere ansvarleg for å oppfylle opplæringsrettane når det blir gjort vedtak om inntak og plassering i institusjon i ein annan fylkeskommune. Det er føresetnaden at den praktiske gjennomføringa i slike tilfelle skjer etter avtale mellom dei fylkeskommunane det gjeld, og mot refusjon av utgiftene. Fylkeskommunen der den kommunen ligg som er ansvarleg for plasseringa av barnet eller den unge i samsvar med barnevernlova § 8-4, kan likevel ikkje fråseie seg sitt ansvar for at barnet får den opplæringa det har krav på etter lova. Denne fylkeskommunen har ansvaret for at opplæringa fyller krava i opplæringslova, gjer vedtak om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, og sørgjer for at elevane har nødvendig undervisningsmateriell og utstyr.

Den kommunen som etter barnevernlova § 8-4 gjer vedtak om plassering, vil i dei fleste tilfelle vere den kommunen der barnet også er registrert som busett. [...]

Andre ledd slår fast at fylkeskommunens opplæringsansvar etter første ledd omfattar barn og unge i barneverninstitusjonar som den statlege regionale myndigheita har ansvaret for etter barnevernlova § 5-1, og barn og unge i kommunale og private institusjonar som er godkjende til bruk som barneverninstitusjon, jf. barnevernlova § 5-8."

Opplæringsloven § 13-2 slår altså fast at fylkeskommunen har ansvaret for å oppfylle opplæringsrettighetene for beboere ved institusjoner etter barnevernloven. Fylkeskommunens ansvar etter § 13-2 gjelder alle rettigheter knyttet til grunnskoleopplæring, spesialundervisning og videregående opplæring, også rettigheter for voksne etter §§ 4A-1 og 4A-2. Beboerne har på sin side den samme individuelle retten til grunnskoleopplæring, spesialundervisning og videregående opplæring som alle andre barn, unge og voksne.

Opplæringsrettighetene for beboere ved institusjoner etter barnevernloven er følgelig sikret gjennom opplæringsloven § 13-2.