Øyvind Korsberg (FrP): Rotenon brukes i utstrakt grad i kampen mot Gyrodactylus salaris, men Røssåga Elveierlag og andre er bekymret over denne bruken. Ifølge Terje Sagvolden, professor i medisin ved Universitet i Oslo, er det ikke publisert resultater som viser hvilke doser med rotenon som må til for å skade menneskers hjerne og forandre vår atferd. Han mener dette burde vært undersøkt før slike miljøgifter tas i bruk i stort omfang.
Hvilke initiativ tar statsråden for raskt å ta i bruk alternativ til rotenon for å bekjempe gyro?
Begrunnelse
Sakset fra oppslag på Internett: http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/3656616.html
"Rotenon har vært brukt i norsk fiskeforvaltning helt siden 1950-åra. Fram til 70-tallet ble rotenon hyppig brukt til å utrydde uønskede fiskearter. Der hvor man ønsket rene ørretvann, brukte man rotenon for å ta livet av andre fisk som åbor, gjedde og mort.
I dag brukes rotenon i norske elver og vassdrag for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Rotenonen spres i vannet og hindrer fisken i å puste.
Direktoratet for naturforvaltning har ikke sett det som sin oppgave å forske på rotenons mulige effekt på mennesker. De har konsentrert seg om effekten av rotenon på livet i og omkring elva. Og når det gjelder bruk av rotenon i elver, er det vanskelig å tenke seg at dette kan medføre fare for mennesker, ifølge seniorrådgiver i Mattilsynet Ivar Hellesnes.
- Vi drikker verken elver eller fjordvann. Rotenon må komme inn i mat eller vann og det må tilføres mennesker. Det må dessuten kunne passere de barrierene som tross alt finnes i kroppen og komme inn i blodomløpet og føres inn i organer hvor det kan lagres eller gjøre skade. Den veien er lang og ganske usannsynlig med den bruken vi har av rotenon i dag, sier Hellesnes."
----
Det vises også til at Statens forurensningstilsyn melder at rotenon faller inn under Biociddirektivet, og er forbudt å bruke etter en overgangsperiode med total utfasing fra 1. september 2006. Det EØS-omfattende direktivet skal beskytte menneskers helse og det ytre miljø mot stoffer med svært betenkelige egenskaper.