Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:811 (2003-2004)
Innlevert: 18.06.2004
Sendt: 18.06.2004
Besvart: 25.06.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Rotenon brukes i utstrakt grad i kampen mot Gyrodactylus salaris, men Røssåga Elveierlag og andre er bekymret over denne bruken. Ifølge Terje Sagvolden, professor i medisin ved Universitet i Oslo, er det ikke publisert resultater som viser hvilke doser med rotenon som må til for å skade menneskers hjerne og forandre vår atferd. Han mener dette burde vært undersøkt før slike miljøgifter tas i bruk i stort omfang.
Hvilke initiativ tar statsråden for raskt å ta i bruk alternativ til rotenon for å bekjempe gyro?

Begrunnelse

Sakset fra oppslag på Internett: http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/3656616.html

"Rotenon har vært brukt i norsk fiskeforvaltning helt siden 1950-åra. Fram til 70-tallet ble rotenon hyppig brukt til å utrydde uønskede fiskearter. Der hvor man ønsket rene ørretvann, brukte man rotenon for å ta livet av andre fisk som åbor, gjedde og mort.
I dag brukes rotenon i norske elver og vassdrag for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Rotenonen spres i vannet og hindrer fisken i å puste.
Direktoratet for naturforvaltning har ikke sett det som sin oppgave å forske på rotenons mulige effekt på mennesker. De har konsentrert seg om effekten av rotenon på livet i og omkring elva. Og når det gjelder bruk av rotenon i elver, er det vanskelig å tenke seg at dette kan medføre fare for mennesker, ifølge seniorrådgiver i Mattilsynet Ivar Hellesnes.
- Vi drikker verken elver eller fjordvann. Rotenon må komme inn i mat eller vann og det må tilføres mennesker. Det må dessuten kunne passere de barrierene som tross alt finnes i kroppen og komme inn i blodomløpet og føres inn i organer hvor det kan lagres eller gjøre skade. Den veien er lang og ganske usannsynlig med den bruken vi har av rotenon i dag, sier Hellesnes."

----
Det vises også til at Statens forurensningstilsyn melder at rotenon faller inn under Biociddirektivet, og er forbudt å bruke etter en overgangsperiode med total utfasing fra 1. september 2006. Det EØS-omfattende direktivet skal beskytte menneskers helse og det ytre miljø mot stoffer med svært betenkelige egenskaper.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Det er de seneste årene gjort vesentlige endringer i arbeidet med å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris med sikte på å utvikle mest mulig miljøvennlige metoder og strategier. Det er utviklet ny og forbedret metodikk for kjemisk behandling av vassdrag, planlegging og kvalitetssikring er vesentlig forbedret, fiskesperrer brukes i utstrakt grad for bl.a. å bidra til redusert rotenonbruk og arbeidet med utvikling av alternativer til rotenon har blitt prioritert. På dette feltet har ressursene de siste årene blitt kanalisert til forsøk med bruk av aluminiumsioner som har vist lovende resultater. I år blir det derfor gjennomført fullskala forsøk på å utrydde Gyrodactylus salaris fra Batnfjordselva i Møre og Romsdal. Det er foreløpig for tidlig å si noe om resultatene, men det er håp om at vi i fremtiden kan bekjempe parasitten med en kombinasjon av virkemidler der bruken av rotenon begrenses til et nødvendig minimum.
Jeg vil påpeke at konsentrasjonen av rotenon i et vassdrag under en behandling er så lav at den ikke medfører noen kjent helserisiko for mennesker. Vann med rotenon tilfredsstiller imidlertid ikke drikkevannskvalitet, og et vilkår for behandling av vassdrag er derfor at hensynet til drikkevannskilder ivaretas. Bading i rotenonbehandlet vann er ikke forbundet med helserisiko, men ut fra rent praktiske hensyn frarådes likevel bading under pågående behandlinger. Fisk som dør under rotenonbehandling blir samlet opp og destruert og utgjør derfor ikke noen kilde for rotenontilførsel til mennesker. Det er også innført rutiner som sikrer at de som er med på å gjennomføre behandlinger ikke får i seg rotenonløsning. Jeg kan for øvrig opplyse om at det er gjennomført omfattende undersøkelser av miljø- og helsekonsekvenser av rotenonbruk i USA, og at det ikke er påvist noen form for helsefare knyttet til den måten vi bruker rotenon på i Norge.
Rotenon brytes raskt ned i naturen når stoffet utsettes for faktorer som lys, luft og organisk stoff. Videre blir rotenon ikke oppkonsentrert i næringskjedene til forskjell fra de fleste andre miljøgifter. Nedbrytningen av stoffet er relativt rask og sluttproduktene i nedbrytningsprosessen er karbondioksid og vann.
Jeg kan avslutningsvis bekrefte at EUs biociddirektiv vil kunne påvirke bruken av rotenon etter 1. september 2006. Dette direktivet omfatter alle biocider som er i bruk og fastsetter en prosedyre for godkjenning. Rotenon har ikke blitt meldt inn til godkjenning fordi bedriften som produserer stoffet mente markedet for rotenon var for lite til å rettferdiggjøre kostnadene ved de nødvendige undersøkelsene. Det er altså prosedyrer og ikke miljøeffekter som gjør at rotenon i utgangspunktet blir forbudt i 2006. De berørte fagmyndigheter arbeider for tiden med å avklare forholdet til biociddirektivet.