Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:813 (2003-2004)
Innlevert: 18.06.2004
Sendt: 18.06.2004
Besvart: 25.06.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Luna Mineral AS er nå inne i en fase hvor de i samarbeid med forretningspartnere, FoU-institutt, fylkeskommune og kommuner, vil investere i et lite industrieventyr basert på anorthositt-ressursene i Nærøyfjord-område. En utfordring i prosjektet er at det samme området er omsøkt for å få UNESCOs verdensarvstatus. Med en slik status må mineralene defineres som nasjonalressurs av betydning om de skal vurderes for uttak.
Ligger statsråden an til å definere anorthositt-ressursene som en nasjonalressurs av stor betydning?

Begrunnelse

Det har vært kommersiell interesse for anorthositt-ressursene i Nærøyfjord-området allerede fra 1917, da de første håndgivelsene ble erklært og tinglyst. Opp gjennom årene har det vært betydelig aktivitet og interesse fra ulike industrielle aktører. I 2003 foregår det underjordiske uttak på ca. 120 tusen tonn fra Jordalsnuten (Gudvangen Stein AS). Underjordisk gruvedrift med utskiping i fjorden, må derfor sies å ha lange tradisjoner som næringsaktivitet i området.
I et felles samarbeid om ny industriutvikling mellom Institutt for Energiteknikk og Luna Mineral AS har de historiske tradisjonene med å utvikle denne ressursen fått ny giv gjennom IFE/Lunas' industrikonsept CO2 som industriråstoff.
Etter 1 ½ års laboratorieforsøk viser resultatene at de teknologiske, økonomiske og miljømessige utfordringene er overkommelige. Blant annet er Luna Mineral AS er nå inne i en fase hvor de i samarbeid med forretningspartnere, FoU-institutt, fylkeskommune og kommuner, investerer i oppfølging av framtidsretta miljøløsninger basert på lønnsom binding av 1 mill. tonn CO2 pr. år som industriråstoff og nye miljøuttak av anorthositt-basert på underjordisk drift, transport og utskiping fra bergrom i Nærøyfjorden.
På bakgrunn av positive resultater har partene bestemt seg for å videreføre konseptet gjennom industriell oppskalering og planlegging av pilotanlegg. Dette i samarbeid med industrien og myndighetene.
En utfordring for prosjektets videre fremdrift er at enkelte uttrykker tvil om hvorvidt uttak av de unike anorthositt-ressursene i Nærøyfjord-området lar seg kombinere med søknad til UNESCO om å få godkjent status som verdensarvområde. Dette til tross for at Jim Thorsell fra IUCN, på oppdrag for UNESCO, uttalte på sitt besøk i området juni 2004 at anorthositt-planene ikke var noe stort problem.
De miljøløsningene Luna Mineraler og andre har skissert, er vurdert som akseptable av Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet i forbindelse med framlegg og vedtak om plan for Nærøyfjorden landskapsvernområdet. I merknadene fra DN i mars 2002 ble det tatt hensyn til de verdiene anorthosittressursene representerer og at områdets verdensarvstatus ikke ble endret ved slike inngrep.
I juni 2002 kunngjorde Regjeringa at man skulle nominere vestnorsk fjordlandskap representert ved Nærøyfjorden og Geirangerfjorden til UNESCOs verdensarvliste. Senere samme år, 8. november 2002, ble verneplanframlegget vedtatt i Statsråd uten endringer i innstillingen fra DN. I februar 2004 sendte Miljødepartementet søknad om verdensarvstatus til UNESCO. Her stilte man krav om at anorthositt-ressursene måtte ha nasjonal betydning dersom planer om uttak skulle vurderes av miljømyndigheter og UNESCO.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Nærøyfjorden landskapsvernområde ble opprettet 8. november 2002. Et viktig formål med å verne Nærøyfjorden er å ta vare på landskapsbildet. Mineralutvinning vil i så henseende kunne påvirke landskapet negativt.
Spørsmålet om mulig framtidig uttak av anorthositt-forekomsten ble nøye vurdert i forberedelsen av vernesaken. For å sikre at anorthositt-ressursene skal kunne bli kartlagt, har Miljøverndepartementet lagt opp til at prøveboring kan gjennomføres etter søknad til vernemyndighetene. Verneforskriften er ikke til hinder for underjordisk drift under verneområdet, og med uttakssted utenfor verneområdet. Vernegrensen er justert i forhold til opprinnelig verneforslag for å muliggjøre utskiping. Videre kan det etter søknad gis tillatelse til etablering av nødvendige luftesjakter inne i verneområdet, jf verneforskriften pkt. 1.3 i).
I avveining mellom verneverdiene og de verdiene anorthositt-forekomsten representerer, har departementet dermed kommet fram til en løsning som så langt synes akseptabel både for utvinningsinteressentene og vernemyndighetene.
Departementet har ikke mottatt noen tilbakemelding vedrørende UNESCOs vurdering av nominasjonen av Nærøyfjorden som verdensarvområde. Vedtak i denne saken blir ikke fattet før i 2005.