Skriftlig spørsmål fra May Hansen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:822 (2003-2004)
Innlevert: 18.06.2004
Sendt: 21.06.2004
Besvart: 01.07.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

May Hansen (SV)

Spørsmål

May Hansen (SV): Jeg har fått flere henvendelser på at rusmisbrukere får avslag på behandling grunnet økonomi. Gjesteplassene på rusinstitusjonene står tomme samtidig som rusmisbrukere som er motivert for det, ikke får behandling. Dette er dårlig samfunnsøkonomi, og det er også fare for at institusjoner ikke har økonomisk grunnlag for sin drift.
Hva vil statsråden gjøre for å rette opp denne situasjonen som nå har oppstått ved omlegging av rusomsorgen?

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Som helse- og omsorgsminister med ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere er jeg opptatt av at alle som har behov for slik behandling skal gis muligheten for dette. I styringsdokumentet til de regionale helseforetakene er det lagt vekt på at disse gjennom sitt "sørge for"-ansvar skal bedre tilbudet og kvaliteten på tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere.

Rusmiddelmisbrukere som trenger tverrfaglig spesialisert behandling for sitt rusmiddelmisbruk, er etter rusreformen å anse som pasienter i pasientrettighetslovens forstand når de søker behandling for sitt rusmiddelmisbruk. De er dermed omfattet av de samme rettighetene som andre pasientgrupper, og de vil med det ha en materiell rettighet til behandling for sitt rusmiddelmisbruk, dersom de er i en slik situasjon at vilkårene for rett til nødvendig helsehjelp er oppfylt, slik dette er nærmere definert gjennom prioriteringsforskriften (forskrift 1. desember 2000 om prioritering av helsetjenester og rett til helsehjelp).

Jeg har bedt om en tilbakemelding fra de regionale helseforetakene for å bringe på det rene om noen rusmiddelmisbrukere grunnet økonomi, har fått avslag på henvendelse om behandling. Denne tilbakemeldingen viser at ingen av de regionale helseforetakene har avslått søknader fra rusmiddelmisbrukere om tverrfaglig spesialisert behandling på grunn av manglende økonomi. Alle henvendelser blir derfor vurdert, og dersom denne vurderingen konkluderer med at rusmiddelmisbrukeren har behov for behandling innen spesialisthelsetjenesten vil man få et behandlingstilbud.

Fra 1. september i år trer endringer i pasientrettighetslovens bestemmelser om rett til nødvendig helsehjelp i kraft. Disse endringene vil innebære at pasienter, herunder rusmiddelmisbrukere som trenger behandling for sitt rusmiddelmisbruk og som fyller vilkårene for rett til nødvendig helsehjelp, skal få fastsatt en konkret individuell frist for når vedkommende senest skal få oppfylt sin rett til helsehjelp. Fristen skal fastsettes ut fra en medisinsk/tverrfaglig vurdering av når forsvarlighet krever at behandlingen gis. Dersom spesialisthelsetjenesten ikke sørger for at vedkommende pasient gis tilbud om behandling innen denne fristen, har pasienten rett til behandling ved private tjenester eller i utlandet. Pasienten vil da kunne henvende seg direkte til Rikstrygdeverket som i så fall skal skaffe til veie et tilbud om behandling til vedkommende, enten ved private tjenester i Norge eller eventuelt i utlandet. Retten til å få behandling ved slikt fristbrudd vil for øvrig bli en selvstendig rettighet som ikke er begrenset av kapasitet. Pasienten kan derfor ikke nektes tilbud om behandling i disse tilfellene på grunn av økonomiske forhold.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å påpeke at selv om den tverrfaglige spesialiserte behandlingen av rusmiddelmisbrukere nå er en spesialisthelsetjeneste og dermed et ansvar for de regionale helseforetakene, er de kommunale oppgavene knyttet til rusmiddelmisbruk uendret fra før rusreformen. Dette innebærer at samordning mellom nivåene er en særlig utfordring. Jeg vil derfor ha en særlig oppmerksomhet mot dette, slik at det samlede tilbudet er på plass og fungerer som en helhet, ved at hvert av nivåene følger opp og ivaretar sitt ansvar, også når det gjelder behandlingsplasser i institusjon.