Skriftlig spørsmål fra Kjetil Bjørklund (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:824 (2003-2004)
Innlevert: 21.06.2004
Sendt: 21.06.2004
Besvart: 25.06.2004 av landbruks- og matminister Lars Sponheim

Kjetil Bjørklund (SV)

Spørsmål

Kjetil Bjørklund (SV): Hvordan vil landbruks- og matministeren sikre skogoppsynet/allmennheten tilgang til informasjon og mulighet for medvirkning i saker vedrørende miljøskadelig avvirkning før inngrepene skjer, og på hvilken måte vil allmennheten bli sikret mulighet til å påvirke planer som berører miljøet i den nye skogloven?

Begrunnelse

Landbruksdepartementet har varslet at det akter å legge fram et forslag til ny skoglov for Stortinget i løpet av inneværende år. Et forslag til en slik lov har vært ute på offentlig høring. Forslaget tar sikte på at enhver skogeier skal kunne foreta hogst i sin skog uten å melde fra til noen offentlig instans. Dette er en frihet som vanskelig kan forenes med de rettigheter allmennheten har i henhold til miljøinformasjonsloven § 16, jf. §§ 1 og 2.
Skogoppsynet gis i lovforslaget mulighet til å gripe inn overfor uansvarlig skogbruk, men har på grunn av manglende meldeplikt ingen mulighet til å forhindre slike inngrep før skaden er skjedd.
Norge har forpliktet seg til å sikre borgerne rett til informasjon om planlagte inngrep i naturen og medvirkning i spørsmål som angår miljøet gjennom ratifisering av Århuskonvensjonen, jf. også med Grunnloven § 110 b. En slik medvirkning er umulig uten å kjenne til planer om inngrep før inngrepene iverksettes.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: For ordens skyld vil jeg peke på at ikke all avvirkning er miljøskadelig i seg selv, så jeg antar at det tenkes på de tilfeller der avvirkningstiltak kan komme i konflikt med viktige miljøverdier knyttet til det biologiske mangfoldet, skogens kulturverdier eller friluftslivs- og opplevelsesverdier. Hogst av skogsvirke bidrar i seg selv til gode og miljøvennlige løsninger, ikke minst i de tilfelle der virket kan brukes i stedet for materialer som medfører bruk av ikke fornybare ressurser. Dette er bakgrunnen for departementets satsing på trebruk og økt bruk av bioenergi.

Skognæringens miljøprofil er i dag bestemt av to hovedfaktorer; skognæringens egne sertifiserings- og miljøkvalitetssikringssystemer og myndighetenes regelverk. I realiteten er det i dag nesten ikke mulig å omsette tømmer uten at dette omfattes av private sertifiseringsordninger som innebærer omfattende krav til miljøregistrering, dokumentasjon av miljøverdier og -hensyn. Det er et viktig krav til sertifiseringen at dette skal være åpent og transparent, noe som også tjener allmennhetens interesser. I tillegg til de frivillige sertifiseringsordningene, som altså omfatter mesteparten av dagens skogbruksaktiviteter, definerer skogpolitikken en plattform både for de næringsmessige og miljømessige ambisjoner. Dette har ligget til grunn for departementets miljøkrav i de ulike ordningene i skogbruket, herunder utviklingen av en miljøregistreringsmetodikk som nå er innarbeidet i all skogbruksplanlegging som gjennomføres. Departementet har holdt Stortinget løpende orientert om dette arbeidet gjennom de årlige budsjettproposisjonene.

Miljøinformasjonsloven pålegger alle virksomheter en plikt til å ha kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet, og på forespørsel å gi denne informasjonen ut. I regelverket for tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er det slått fast at miljøinformasjonen fra skogbruksplanleggingen er slik informasjon som omfattes av miljøinformasjonsloven. Dette innebærer at allmennheten ved å henvende seg til kommunen eller skogeier far tilgang til slik informasjon.

Som representanten Bjørklund er inne på i sitt spørsmål, arbeider mitt departement nå med en ny skogbrukslov der slike spørsmål inngår. Vi har hatt på høring et utkast til ny skogbrukslov og har fått i underkant av 200 høringsuttalelser. I høringsutkastet har departementet signalisert at det skal fastsettes en miljøforskrift med hjemmel i den nye loven. En slik miljøforskrift skal samvirke med næringens egne sertifiseringssystemer, og slik sett medvirke til at all skogsdrift drives på en miljøvennlig måte.

I lovutkastet som ble sendt på høring la det også inne et forslag om en utvidet meldeplikt slik at kommunene kan fastsette meldeplikt for de tiltak kommunen mener krever slike løsninger eller for områder der kommunen mener at hensynet til viktige miljøverdier tilsier det. En generelt virkende meldeplikt for alle hogstinngrep mener jeg ville vært i strid med behovet for forenkling. Et slikt tiltak ville påført mange kommuner betydelig merarbeid og ville også påført skognæringen merkostnader i en tid da det er viktig å legge til rette for økt lokal verdiskaping med basis i fornybare naturressurser. Med en hjemmel for kommunene til å innføre en mer målrettet og spesifikk meldeplikt vil dette virkemiddelet mye bedre kunne innrettes for å bidra til å løse konkret definerte behov. Ikke minst må dette være riktig i en situasjon der vi vet at skognæringen selv er helt avhengig av gode og dokumenterte miljøhensyn for å få solgt sine produkter.

Etter min vurdering vil de ulike tiltakene jeg har nevnt over ivareta de hensyn som representanten tar opp i sitt spørsmål.

Når det gjelder det konkrete innholdet i en framtidig skogbrukslov, legger jeg vekt på det innhold som lå i høringsutkastet, men det er likevel ikke riktig av meg å gå detaljert inn i disse spørsmålene nå før departementet legger fram en odelstingsproposisjon i løpet av høsten.