Skriftlig spørsmål fra Thore A. Nistad (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:826 (2003-2004)
Innlevert: 22.06.2004
Sendt: 23.06.2004
Besvart: 30.06.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Thore A. Nistad (FrP)

Spørsmål

Thore A. Nistad (FrP): Viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 776. Senter for bygdekultur - Hjerleid videregående skole har fra høsten 2004 12 søkere til sin linje for håndverksfag i treskjæring. St.meld. nr. 30 er utsatt til høsten og skolen står nå overfor et stort problem om hvorledes skolestarten blir for 2004.
Kan statsråden gi skolen dispensasjon inntil St.meld. nr. 30 er behandlet?

Begrunnelse

Jeg viser til tilsagn fra Utdannings- og forskningsdepartementet om opprettelsen av nasjonalt tilbud i håndverksfaget Treskjæring VK1 ved håndverksskolen - Senter for bygdekultur, Hjerleid. Søknad ble oversendt departementet den 27. desember 2003 og tilsagnet ble gitt 11. juni 2004. Håndverksskolen får tilsagn om å opprette en skole for 15 elever fra og med høstsesongen 2004. Søknadsfristen til skolen var 15. juni og innen fristen hadde de 11 søkere og 9 elever hadde sagt seg interessert for oppfølging. Det overraskende er at departementet har innført en egen praksis om at voksne elever til skolen ikke kan tas opp som elever. Denne praksisen ble innført sommeren 2003. Departementet har ikke gjort skolen oppmerksom på dette forholdet. Søkermassen til håndverkerskolen består av 10 elever mellom 19 og 30 år og 1 elev på 17 år. Dette betyr av skolen ikke har anledning til å ta opp elever til tross for at den har mange nok søkere. Senter for bygdekultur er Stiftelsen Norsk Kulturarvs fagsenter for restaurering og håndverk. Stiftelsen ble i forbindelse med at Oppland fylkeskommune la ned landets eneste tilbud innen treskjæring oppfordret til å gå inn og berge en 118 år gammel nasjonal tradisjon, nemlig treskjærerlinja ved Hjerleid. Senter for bygdekultur - Håndverkskolen ble dermed opprettet. Stiftelsen Norsk Kulturarv er landets største rådgiver på næringsutvikling og bistand for eiere av kulturminner i Norge. Stiftelsen har over 6 000 næringsmedlemmer i sin portefølje og over 2 500 medlemmer i Norge. Stiftelsens arbeidsmotto er "Vern gjennom bruk" og Norsk Kulturarv har engasjert seg spesielt gjennom senteret for å ta vare på nasjonal restaurerings- og håndverkskompetanse. For at arbeidsmottoet "Vern gjennom bruk" og at nasjonen Norge skal ha troverdighet i forhold til sitt kulturvernarbeid må vi ta vare på og utvikle kompetente håndverksmiljøer. Konsekvensene vil kunne være på lang sikt at vår nasjonale kulturarv blir forbrukt og desimert uten at det finnes tilstrekkelig nasjonal restaureringskompetanse. Dette vil kunne få fatale følger for reiseliv, håndverk og andre bygdenæringer. Den praksis som departementet har innført er et hinder for å utdanne elever i små og verneverdige fag. SFB søkte i utgangspunktet etter løyve etter lov om frittstående skoler § 2-2 bokstav e som "har til formål å gi videregående yrkesretta undervisning som ikke blir gitt ved videregående skoler". Oppland fylkeskommune skriver i sin uttalelse om etableringen at fra og med 2003 vil det ikke eksistere et offentlig tilbud om opplæring i treskjæring, og den nye skolen vil derfor være den eneste i landet som tilbyr opplæring i videregående kurs i dette faget. For § 2-2 bokstav e vedkommende gjelder ikke departementets selvinnførte praksis på begrensninger om opptak av voksne elever. Departementet rådet skolen til å gjøre om søknaden til godkjenning etter friskoleloven § 2-2 bokstav d hvor skolen blir opprettet "for å fylle et kvantitativt behov". Departementet har innført en egen praksis om at voksne elever ikke har adgang til skoler som er godkjent etter bokstav d. Skolen var ikke informert om dette. Departementets egen anbefaling gjør nå at de ikke kan starte opp. De stiller spørsmålstegn ved departementets egen praksis om å utelukke voksne elever tatt i betraktning at Stortinget skal vurdere dette i et endringsforslag av lov om frittstående skoler til høsten. Skolen viser til høringsbrev av 17. desember 2003 og Ot.prp. nr. 64 (2003-2004) kap. 7, se også kap. 10. I tilbakemeldingen til departementet har både Folkekulturforbundet og Miljøverndepartementet uttrykt bekymring for Utdannings- og forskningsdepartementets innstilling. Departementet har innført en egen innstilling som gjeldende regel og praksis før Stortinget har vurdert om de i det hele tatt vil innføre ordningen. Skolen har alltid trodd at det var Stortinget som bestemte lover og regler i Norge og ikke forvaltningen.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Jeg vil innledningsvis understreke at det under saksbehandlingen i departementet har vært enighet mellom Hjerleid videregående skole og departementet om at søknaden gjaldt godkjenning etter friskoleloven § 2-2 bokstav d. For å bli godkjent som friskole etter denne bestemmelsen må skolen være opprettet for å fylle et kvantitativt behov. Etter gjeldende regler har ikke videregående frittstående skoler rett til godkjenning. Departementet avgjør etter en samlet vurdering om skolen skal få godkjenning, jf. friskoleloven § 2-2 tredje ledd.

Ved avgjørelsen av søknaden er det lagt til grunn at det er et kvantitativt behov for VK1 treskjærerfag som skolen vil gi tilbud om. Skoler som er godkjent etter friskoleloven § 2-2 bokstav d, skal følge offentlige læreplaner. Departementet vil vurdere om Hjerleid videregående skole kan godkjennes etter friskoleloven § 2-2 bokstav e dersom skolen søker om godkjenning etter denne bestemmelsen. Skolen må eventuelt legge fram en læreplan som viser at den vil gi yrkesrettet opplæring som ikke kan gis etter offentlige læreplaner.

Siden 1. august 2000 har fylkeskommunene hatt et lovfestet ansvar for å tilby opplæring til voksne som har rett til videregående opplæring. Fylkeskommunene får midler til dette gjennom rammefinansieringen. Opplæring spesielt organisert for voksne med rett til videregående opplæring skal etter gjeldende regler i opplæringsloven bygge på den enkelte voksne sin realkompetanse. Fylkeskommunen står fritt til å velge om de vil stå for opplæringen selv eller om de vil kjøpe tjenester hos andre tilbydere, herunder private.

Departementet har derfor etter en samlet vurdering besluttet at skolen ikke kan ta inn voksne søkere. Dette er i samsvar med den praksis departementet har hatt i tilsvarende saker når det gjelder nye skoler siden 2003.

I godkjenningsbrevet fra departementet til Hjerleid videregående skole er det orientert om høringsbrevet jeg sendte 17. desember 2003 med forslag til endringer i friskoleloven når det gjelder videregående frittstående skoler og lovforslaget i Ot.prp. nr. 64 (2003-2004). For ordens skyld vil jeg presisere at forslaget i proposisjonen er ikke brukt som hjemmel for ikke å godkjenne inntak av voksne søkere.

Hjerleid videregående skole er orientert om muligheten til å klage på departementets vedtak.