Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:827 (2003-2004)
Innlevert: 23.06.2004
Sendt: 23.06.2004
Besvart: 01.07.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): Dagsavisen skriver den 20. juni d.å. at Helse Øst vil stenge tilbudet for barn født før 28. uke i Akershus og Østfold. På tross av innvendinger fra de aktuelle fagmiljøene, hevder Helse Øst at dette vil styrke fagkompetansen.
Vil statsråden sørge for at dagens tilbud til for tidlig fødende og for tidlig fødte beholdes, og at saken underlegges politisk behandling i Stortinget før eventuelle endringer finner sted?

Begrunnelse

Endringer av fødetilbudet må etter undertegnedes syn være å betrakte som "større strukturelle endringer" av spesialisthelsetjenestetilbudet. Tidligere helsestatsråd Høybråten har bebudet at når det finner sted større strukturelle endringer innen spesialisthelsetjenesten skal disse endringene først forelegges Stortinget i form av en beskrivelse av de planlagte endringene før disse skjer. Det er etablert et meldesystem for å ivareta dette, og der beskrivelsene legges inn i Regjeringens årlige forslag til statsbudsjett. Etter undertegnedes syn vil denne typen saker synliggjøre i hvilken grad Regjeringen mener alvor med å involvere Stortinget i større strukturelle endringer før de finner sted, eller om endringene kan skje i de ulike helseforetakene unndratt fra forutgående politiske beslutninger.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Avisoppslaget stortingsrepresentant Ballo referer til, har bakgrunn i at Helse Øst har fattet vedtak om å legge fram sak om fremtidig organisering av nyfødtmedisin til endelig beslutning i styremøte i Helse Øst den 1. september 2004. I tråd med de styringssystemer som er lagt opp for sykehusene, og som er etablert i henhold til vedtak i Stortinget, vil jeg ikke nå gå inn i den konkrete saken, ettersom den ikke er endelig behandlet i Helse Øst. Mitt svar vil derfor være generelt. Det er Helse Østs plikt å melde saker som kan være av vesentlig betydning etter helseforetaksloven § 30 opp til sin eier. Dette kan skje på to måter, enten gjennom det meldingssystem som helseforetaksloven § 34 etablerer, eller gjennom henvendelse etter styrets vedtak i den aktuelle saken.
Stortinget har behandlet feltet nyfødtmedisin ved flere anledninger. Bakgrunnen for dette var til dels betydelige problemer knytter til tilbudet til de nyfødte, noe som avspeiles i følgende vedtak fra Stortinget, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001) romertallsvedtak VII:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte legge fram en sak med konkrete tiltak for å bedre situasjonen i nyfødtomsorgen senest våren 2002."

På bakgrunn av den omtalen som er gitt i St.prp. nr. 59 (2001-2002), omtale av nyfødtmedisin i St.prp. nr. 1 (2002-2003), samt Stortingets behandling av disse, ble de regionale helseforetakene i styringsdokumentene for 2003 bedt om gjennomgå nyfødtomsorgen for å styrke tilbudet til de mest ressurskrevende barna.
Sosial- og helsedirektoratet har i sin rapport "Nyfødtmedisin - En faglig og organisatorisk gjennomgang (mai 2004)" lagt fram informasjon om at "Hvert av de fem sentralsykehusene som behandler alle kategorier syke nyfødte, behandlet hvert år i 1999-2000 3-6 barn under 26 uker, og 4-12 barn mellom 26 og 28 uker". (Side 7). Det er, når det gjelder pasienter født før svangerskapsuke 28, således tale om få pasienter. Det er behandlingen av disse pasientene i den første og mest krevende delen av det samlede behandlingsopplegg som etter Sosial- og helsedirektoratets tilråding bør sentraliseres til universitetssykehusene, for å sikre disse svakeste barna faglig optimal behandling. Det har heller ikke vært forslag om å nedlegge intensivtilbud ved sentralsykehusene, noe som er i tråd med de politiske føringene om å opprettholde et desentralisert nyfødttilbud. Disse forholdene tatt i betraktning, deler jeg i utgangspunktet ikke stortingsrepresentant Ballos syn om at slike funksjonsfordelinger innen nyfødtbehandlingen er å betrakte som større strukturelle endringer i spesialisthelsetjenesten.
Jeg er kjent med at det er faglig dissens om hvordan funksjonsfordelingen skal være når det gjelder behandlingen av nyfødte. Tidligere helseminister Høybråten har for øvrig i et brev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 2. juni 2004 kommentert et tilsvarende spørsmål. Jeg vil også framholde at i et fagområde som er under konstant og stadig raskere utvikling, er det primært de faglige argumentene som må brynes mot hverandre. Dette vil primært være en sak for fagmiljøene og de faglige rådgivende organene, med sikte på å komme fram til faglig rasjonelle løsninger, på samme måte som funksjonsfordeling for behandling av andre tilstander på faglig grunnlag er fordelt mellom ulike sykehusnivåer.
Jeg vil for øvrig følge nøye med i utviklingen innen nyfødtmedisinen, og jeg er bevisst mitt ansvar om å gripe inn dersom det foreslås endringer som er i strid med Stortingets forutsetninger.