Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til justisministeren

Dokument nr. 15:832 (2003-2004)
Innlevert: 24.06.2004
Sendt: 24.06.2004
Besvart: 28.06.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): I svar på skriftlig spørsmål nr. 759 (2003-2004) har justisministeren klargjort at det ikke tilsier bruk av noen form for straffesanksjonering ved overtredelse av hundeloven § 8 første ledd, om krav til samtykke fra grunneier for å drive jakthundtrening med videre.
Har grunneier sjøl i slike tilfeller adgang til å foreta bortvising fra sin eiendom (jf. friluftsloven § 11), og er det adgang til "å oppta hund"?

Begrunnelse

I skriftlig spørsmål nr. 759 (2003-2004) angående brudd på hundeloven, blei forholdet om at den nye hundeloven forutsetter grunneiers samtykke for å drive jakthundtrening, jakthundprøver og dressur tatt opp. Av svaret gikk det fram at det ikke er knytta noe straffebud til den aktuelle paragrafen. Dette står i motsetning til situasjonen da forholdet blei regulert av viltloven, den hadde i alle fall et generelt straffebud knytta til § 56. Dette, som kan oppleves som en endring, er ikke begrunna eller omtalt verken i proposisjonen eller komitéinnstillingen.
I svaret fra justisministeren 14. juni 2004 hevdes det at bestemmelsen har en privatrettslig karakter og at det "ikke er et naturlig utgangspunkt at brudd på privatrettslige plikter skal sanksjoneres strafferettslig". Bakgrunnen for spørsmålet var ikke ment så snevert som å få klargjort eventuelle offentlige "strafferettslige sanksjoner", men snarere å høre hvilke andre sanksjonsmuligheter en grunneier har, i en situasjon hvor den lovfestede respekt for privat eiendomsrett er satt til side. Det er av interesse å få klargjort om grunneier kan benytte bortvisningsretten i friluftsloven (§ 11) hvor det heter at "grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigede interesser for skade eller ulempe". Videre bør det kunne bekreftes at grunneier har anledning til "å oppta hund" som løper løs i strid med bestemmelser omtalt andre steder i lovverket.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: 1. Om straff og erstatning. Hundeloven § 8 første ledd første punktum sier følgende: "Jakthundtrening, jakthundprøver og dressur kan bare foregå med samtykke av grunneieren eller den som har en allmenn bruksrett til eiendommen." I mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 759 ved brev 14. juni 2004 har jeg omtalt hvordan et manglende samtykke etter hundeloven § 8 første ledd etter forholdene vil kunne få strafferettslig og erstatningsrettslig betydning, selv om den isolerte rettighetskrenkelse etter § 8 første ledd ikke rammes av strafferegelen i hundeloven § 28 første ledd.

2. Om forbud mot bruken av grunnen og bortvisning av hundeholderen. Lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet § 11 andre ledd gir grunnens eier eller bruker "rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe". Bestemmelsen kommer til anvendelse der noen overskrider en rimelig rådighetsrett der oppholdet på en annens grunn etter lov om friluftslivet i og for seg er lovlig. Bortvisningsretten i § 11 andre ledd er med andre ord en innskrenkning av den ferdselsretten som følger av lov om friluftslivet. I Ot.prp. nr. 2 (1957) side 33 ble det antatt at regelen stort sett stemte med gjeldende rett: "Det er anerkjent at grunneier og bruker i noen utstrekning ved lovlig (straffri) selvtekt kan vise bort uvedkommende som ferdes ulovlig på hans grunn, forutsatt at det skjer uten vold." På ulovfestet grunnlag må det i tråd med dette legges til grunn at det også foreligger en bortvisningsrett for grunneieren ut over det området som § 11 andre ledd direkte gjelder for. Grunneieren må bl.a. ha en rett til å vise bort personer uten lovlig adgang fra sin inngjerdede hage, som ikke er omfattet av ferdselsretten etter lov om friluftslivet § 3.

Jeg legger til grunn at grunneieren vil ha rett overfor hundeholderen til å nedlegge forbud mot videre bruk av sin eiendom til jakthundtrening, jakthundprøver og dressur, jf. straffeloven § 396. Dersom den ulovlige bruken skjer i forbindelse med hundeholderens utøvelse av ferdselsretten etter friluftsloven, må spørsmålet om bortvisning av hundeholderen anses regulert i lov om friluftslivet § 11 andre ledd.

Hvis uhjemlet bruk av eiendommen til jakthundtrening, jakthundprøver og dressur volder konkret skade eller ulempe for f.eks. grunneierens egen aktive bruk av eiendommen, vil dermed lov om friluftslivet § 11 andre ledd etter forholdene gi eieren adgang til å vise bort hundeholderen. En forutsetning er at det konkret er tale om bruk som gir skade- eller ulempevirkninger som nevnt, og at omstendighetene er slik at forholdet må anses som hensynsløst eller utilbørlig. Ved vurderingen av dette må det etter mitt syn være av betydning at hundeholderen i tilknytning til utøvelsen av ferdselsretten benytter eiendommen på en ulovlig måte. Det må ved vurderingen av de ulike vilkårene for bortvisningsretten videre legges vekt på den ulovlige brukens omfang, skade- og ulempevirkninger utover virkningen av å ha hund i området i seg selv (som ikke krever grunneierens samtykke), og om bruken opphører etter påtale fra grunneieren.

3. Om opptak av hunder. Forutsetningen for å ta opp hunder som er løse, er etter hundeloven § 10 at hunden "er løs i strid med §§ 4, 6 eller 7, jf. § 9, eller med forskrift gitt i medhold av disse paragrafene". Om § 8 er overtrådt, er uten betydning for adgangen til å oppta en løshund. En hund under dressur kan dermed opptas når den er løs i strid med båndtvangsreglene eller ikke blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, jf. hundeloven § 4 første ledd bokstav a, se også § 4 femte ledd. En hund som trenes eller prøves som jakthund, kan også opptas når den er løs i strid med båndtvangsreglene, men merk her unntaket fra de allmenne båndtvangsreglene i hundeloven § 9 første ledd bokstav f. Også for hundene som trenes eller prøves som jakthund, gjelder som et utgangspunkt at de skal være fulgt og kontrollert på aktsom måte, men hundeloven § 9 tredje ledd presiserer at en slik hund kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet, der ikke dette er i strid med viltloven eller reglene om båndtvang.

Så lenge en hund er under jakthundtrening, jakthundprøve eller dressur, må hundeholderen nødvendigvis befinne seg i nærheten. En klar hovedregel om at en lovlig opptatt hund skal leveres til hundeholderen, dersom denne er til stede, følger av hundeloven § 10 andre ledd første punktum.