Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:841 (2003-2004)
Innlevert: 29.06.2004
Sendt: 30.06.2004
Besvart: 02.07.2004 av olje- og energiminister Thorhild Widvey

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Regjeringen jobber for tiden aktivt både med å øke bruken av fjernvarme, så vel som nye krav til energibruk i bygg. For små bopeler kan dette bli en kostbar fornøyelse, hvor man både bygger moderne og energieffektivt, men likevel må tilknyttes fjernvarmeanlegg slik at man må foreta en "dobbelinvestering" som vanskelig kan sies å være samfunnsøkonomisk lønnsom.
Vil statsråden ta initiativ for at man setter en minimumsgrense, basert på energibruk, for hvilke bygg hvor det kan kreves tilknytningsplikt?

Begrunnelse

I henhold til svar på skriftlig spørsmål nr. 623 er det "byggeieren som må dekke kostnadene ved utbygging av et distribusjonssystem for varme inne i et bygg med kravene i § 9-23. Varmeanlegg tilknyttet fjernvarme".
I svar på skriftlig spørsmål nr. 622 skriver statsråden: "Muligheten for å pålegge tilknytningsplikt for bygg som reises innenfor konsesjonsområdet for et fjernvarmeanlegg har sin bakgrunn i behovet for å skape forutsigbare rammebetingelser for de som skal investere i fjernvarme."
Små, energieffektive bygg innenfor et tilknytningsområde vil ikke ha behov for fjernvarme (da det kanskje ikke har særlig behov for å få tilført energi til oppvarming i det hele tatt). Slike bygg vil heller ikke, pga. sitt marginale energibehov, være av særlig betydning for fjernvarmeanlegget, sett i forholdet til fjernvarmeanleggets totale energiproduksjon. Undertegnede kan derfor vanskelig forstå at en rigid praktisering av tilknytningsplikten er til det beste for en fremtidsrettet energipolitikk og effektiv ressursbruk.
Et praktisk eksempel på ovennevnte problemstillingen er byggeprosjektene Rosenborg Park og Bloksberg studentboliger i Trondheim. Der ønsker byggherrene ikke å bruke fjernvarme som oppvarmingskilde. Fra utbyggers side forelå konkrete tall og eksempler som viste at det grunnet leilighetenes utforming, materialvalg og ikke minst svært små størrelser, ville være en energiøkonomisk gevinst ved å bruke elektrisk oppvarming når dette var nødvendig. Byggherrene mener at problemet med fjernvarme er at det ikke lenger er miljøvennlig når det blir snakk om småboliger.
I et oppslag i Adresseavisen på nett (23. januar 2004) sier Gunnar Leikvam hos Heimdal Utbyggingsselskap følgende:

"På få kvadrat blir det for varmt med fjernvarme. Dessuten reagerer anlegget altfor sent, og slik tar det tid å skru ned varmen. På grunn av dette har Enova funnet at energiforbruket faktisk går opp opptil ti prosent ved bruk av fjernvarme."

Videre:

"Fjernvarme er per i dag miljøvennlig fordi noen politikere har definert det som det, men det stemmer ikke. Vi har utredet dette i snart fire år, og de nye boligene i Rosenborg Park ville hatt 40 prosent reduksjon i energiforbruket, nettopp ved å ikke bruke fjernvarme til romoppvarming. Derimot hadde vi sett for oss at vannet kunne blitt varmet opp ved fjernvarme."

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Bakgrunnen for å satse på utbygging av vannbåren varme og økt varmeproduksjon basert på miljøvennlige energikilder skyldes den høye andel elektrisk oppvarming i den norske energiforsyningen. Elektrisitet, og spesielt miljøvennlig norsk vannkraft, vil kunne bli et knappere og mer verdifullt gode i framtiden. Samtidig som elektrisitet er nødvendig for belysning og drift av teknisk utstyr, er det fullt mulig å produsere varme effektivt ved hjelp av andre energikilder som ikke egner seg for elektrisitetsproduksjon. I en rekke saker de siste årene og senest i forbindelse med St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv. er det vist til at mangelen på infrastruktur for varmedistribusjon er et betydelig hinder for å kunne ta i bruk og veksle mellom ulike miljøvennlige energikilder som bioenergi, avfall, spillvarme og varmepumper i energiforsyningen. Utbygging av fjernvarme må derfor sees i sammenheng med at det bidrar til effektiv bruk av miljøvennlige energikilder som ellers ikke vil bli utnyttet.

Muligheten for å pålegge tilknytningsplikt for bygg som reises innenfor konsesjonsområdet for et fjernvarmeanlegg har sin bakgrunn i behovet for å skape forutsigbare rammebetingelser for de som skal investere i fjernvarme. Hjemmel til å fastsette tilknytningsplikt er tillagt kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 66a. Kommunen har kjennskap til lokale forhold og har ansvaret for både arealplanlegging og håndheving av byggeforskriftene. Kommunen bør dermed ha gode forutsetninger for å vurdere hvilke bygg som bør pålegges tilknytningsplikt. Jeg ser derfor ikke behovet for å innføre en minimumsgrense for å kunne kreve tilknytningsplikt, basert på energibruk, slik representanten Vaksdal foreslår.