Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:843 (2003-2004)
Innlevert: 29.06.2004
Sendt: 30.06.2004
Besvart: 06.07.2004 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Det har blitt kjent at forsvarssjefen er pålagt å nedsette en arbeidsgruppe som skal forsere nedbemanningen i Forsvarets logistikktjeneste (FLO) for å sikre at 1 000 årsverk blir fjernet innen utgangen av 2004.
Vurderer forsvarsministeren det dit hen at FLOs oppgaver er redusert i et omfang som overflødiggjør 1 000 personell, og hvordan vil forsvarsministeren sikre at nedbemanningen ikke fører til at oppgaveløsingen til slutt blir dyrere for Forsvaret gjennom at bruken av bortsetting, overtid og konsulenttjenester øker?

Begrunnelse

Blant annet på BFOs hjemmesider finnes informasjon om at forsvarssjefen er pålagt å nedsette en arbeidsgruppe som skal forsere og å ta ett fastere grep om nedbemanningen i FLO. Arbeidsgruppen har fått i oppdrag å identifisere 1 000 årsverk som skal fjernes fra FLO innen utgangen av 2004.
Dersom dette blir gjennomført så tilsidesetter Forsvarsdepartementet den omstillingsavtalen som organisasjonene og AD FLO har inngått. Denne avtalen innebærer at nedbemanningen av FLO skal gjennomføres som følge av at arbeid og oppgaver i FLO faller bort, og at måltallet i OPL/F for FLO på 5 330 årsverk skal oppnås innen utgangen av 2005. Denne avtalen beskriver en omstillingsprosess som allerede er preget av et meget høyt tempo. Nå blir altså dette forsert med 1 år.
Det er grunn til å frykte at nedbemanningen i FLO fører til at støttevirksomhet i FLO som påviselig er konkurransedyktig, vil bli avviklet. Dette kan umiddelbart, eller på sikt, medføre at Forsvarets driftskostnader øker.
Kostnadene knyttet til den planlagte nedbemanningen i forsvaret er betydelige. I tillegg kommer kostnader knyttet til overtid og eksterne konsulenter, som i løpet av 2003 og så langt i 2004 beløper seg på nærmere 1 mrd. kr. Dette betyr at samtidig som faste stillinger i Forsvaret reduseres, evner ikke Forsvaret å løse oppgavene uten at det brukes store beløp til ekstern arbeidskraft. Dette er uheldig både i forhold til Forsvarets prioriteringer og i forhold til de som utsettes for nedbemanning.

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: Gjennom Stortingets behandling av Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000) om Forsvarets logistikkfunksjoner, Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003) om Forsvarets investeringsvirksomhet og Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004) om fase 3 i omstillingen av FLO er det fattet en rekke vedtak som innebærer en reduksjon av FLO ned til en bemanning på 5 330 årsverk innen 31. desember 2005.

Grunnlaget for beslutningen om en reduksjon på 1 000 årsverk i løpet av inneværende år fremgår av statsbudsjettet for 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) kap. 1740. En samlet forsvarskomité viste dessuten i Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), til forsvarssjefens (FSJ) mål om å ta ut 1 000 årsverk i løpet av 2004, og hadde ingen merknader til dette.

Jo raskere omstillingen går, desto tidligere vil frigjorte ressurser kunne omdisponeres slik et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til. De 1 000 årsverkene som er forutsatt tatt ut i inneværende år er en viktig del av de totalt 5 000 årsverkene som Stortinget har besluttet at Forsvaret skal reduseres med innen utgangen av 2005, jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) om omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005.

Forsvarskomiteen understreket dessuten i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) at:

"[...] videre effektivisering av virksomheten i FLO vil være av avgjørende betydning i det videre omstillingsarbeide i Forsvaret, fremfor alt med tanke på å få til den vridning av ressursstrømmen fra logistikk- og støttestrukturen til operativ virksomhet og materiellinvesteringer som proposisjonen legger til grunn."

I samme dokument uttalte også et flertall i komiteen følgende:

"Komiteen understreker spesielt behovet for å vri ressurser fra logistikk- og støttevirksomheten til operativ virksomhet og materiellinvesteringer, i minst den størrelsesorden og med den fremdrift proposisjonen legger opp til."

Og:

"Komiteens flertall anser at det er av overordnet betydning raskt å nå de omstillingsmål som er satt for FLO i inneværende langtidsperiode, bl.a. i Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), også for å kunne lykkes med den videre moderniseringen i kommende periode."

Jeg har mottatt en statusrapportering fra FMO vedrørende årsverknedtrekkene for FLO i 2004. Denne indikerer at den vedtatte rammen pr. 31. desember i år kan bli vanskelig å nå hvis ikke særlig oppmerksomhet rettes inn mot dette. Det vil i tilfelle kunne få uheldige konsekvenser for den operative virksomheten i FMO både inneværende og neste år. I Innst. S. nr. 234 (2003-2004) understreket flertallet i forsvarskomiteen:

"[...] i denne sammenheng det ansvaret som påhviler leder i FLO for å følge opp politiske vedtak i det fastslåtte omfang og med den fastsatte fremdrift, samt departementets rett og plikt til å gripe inn dersom fremdriften ikke er tilfredsstillende."

Forsvarssjefen er derfor i ferd med å vurdere mulighetene for å ta ut det forutsatte effektiviseringspotensialet i FLO så snart som mulig, helst før kommende årsskifte. Inneværende og neste langtidsperiode overlapper hverandre med ett år, noe som muliggjør realisering av enkelte tiltak for neste periode allerede i 2005. Departementet vil støtte og følge opp FSJs arbeid, ikke minst for å kunne videreføre erfaringene fra arbeidet med St.prp. nr. 42 (2003-2004). Jeg vil for øvrig understreke at arbeidet vil skje i samråd med arbeidstakerorganisasjonene, jf. gjeldende regler i arbeidslivet, herunder hovedavtalene og arbeidsmiljøloven, slik et flertall i forsvarskomiteen presiserte i Innst. S. nr. 93 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004).

Den betydelige omstillingen av FLO som nå er i gang vil kunne innebære økte utfordringer for organisasjonen. Bortfall av kompetanse, nye måter å organisere og effektivisere arbeidet på er eksempler på forhold som i en periode vil kunne medføre økt belastning på enkelte personellgrupper. Omorganiseringen har også på flere felter kommet så langt at det er nødvendig å se på hva relevante sivile institusjoner har gjort i tilsvarende situasjoner. Jeg viser i den forbindelse til det et flertall i forsvarskomiteen understreket i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) om at:

"[...] bortsetting og andre former for offentlig-private løsninger ikke er et mål i seg selv, og at eventuelle beslutninger om å iverksette slike løsninger må baseres på helhetlige vurderinger der alle relevante forhold belyses."