Skriftlig spørsmål fra Lars Rise (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:849 (2003-2004)
Innlevert: 01.09.2004
Sendt: 01.09.2004
Besvart: 10.09.2004 av utenriksminister Jan Petersen

Lars Rise (KrF)

Spørsmål

Lars Rise (KrF): Den pakistanske borgeren NN har søkt om asyl i Norge. Han fikk opphold på humanitært grunnlag av Utlendingsnemnda 17. desember 2002. I den forutgående saksbehandlingen har det gjennom utenrikstjenesten kommet uriktige påstander om NN, blant annet påstander om hans identitet og om hans menighetsforhold. Først i andre verifikasjon ble dette rettet opp fra ambassaden i Islamabad.
Hva vil utenriksministeren foreta seg for å sikre at de opplysninger ambassadene sender hjem, er korrekte?

Begrunnelse

NN søkte om asyl i Norge sommeren 1998, etter voldelige angrep fra pakistanere, begrunnet i hans kristne livssyn og hans kristne virksomhet i Pakistan. Han har også blitt navngitt av muslimske religiøse ledere som evangelist ("Mubasher") i avisartikler i Pakistan. Dette er en blasfemianklage som etter islamsk lov kan gi dødsstraff. Biskop i Pakistan, Arne Rudvin og hans erfarne medarbeidere, har uttalt at det var mer enn 50 pst. sjanse for at NN ville bli drept om han kom tilbake til Pakistan, uansett hvor i landet han hadde flyttet til.
I saksbehandlingen her i Norge har NN opplevd både ved asylintervjuet og i tingretten at muslimske tolker har fordreid sakens faktum til NNs ugunst, og at norske myndigheter og retten har lagt feilaktige opplysninger fra tolken til grunn. Både politiet, Utlendingsdirektoratet og retten har trukket NNs troverdighet i tvil.
Ved første verifikasjon av opplysningene i NN' sak gav ambassaden feilaktige opplysninger om NNs identitet. I andre versjon ble NNs framstilling bekreftet, og på en måte som godt kunne vært gjort første gangen. Den første versjonen ble ikke kommentert eller beklaget, tross de alvorlige følger det fikk for NNs troverdighet i saksbehandlingen og i retten og for familien hans.
I den første verifikasjonen er det også gitt en uriktig framstilling av NNs menighetsforhold, ifølge biskop Arne Rudvin: en framstilling basert på uttalelser framkommet under trusler, og uttalelser fra familiemedlemmer som må ha levd i frykt for selv å bli utsatt for religiøs forfølgelse.
Igjen er dette rettet opp i andre verifikasjon uten kommentar eller beklagelse.
Biskop Rudvin er en så seriøs kilde at opplysningene om trusler må tas alvorlig, og rutinene ved ambassaden i Islamabad må derfor undersøkes nærmere av utenriksministeren.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Våre utenriksstasjoner foretar hvert år et stort antall verifiseringer i utlendingssaker. Dette er et arbeid som er høyt prioritert, både fordi det er av stor betydning for enkeltmennesker, og fordi det er en viktig del av norske myndigheters saksbehandling i asyl-, visum- og familiegjenforeningssaker. Verifiseringene utføres i henhold til rutiner fastsatt i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet, og er tilpasset lokale forhold i det enkelte land. I mange tilfeller støtter ambassadene seg på bistand fra lokale advokater. Bruk av advokatbistand i asylsaker er et viktig middel for å unngå at hjemlandets myndigheter blir kjent med asylsøknaden.

I denne konkrete saken vedrørende pakistansk borger NN ble opplysningene fra en advokat ambassaden i Islamabad har benyttet på vanlig måte fremlagt for asylsøker og dennes advokat i Norge. Disse stilte seg undrende til enkelte av de fremlagte opplysningene. Ambassaden engasjerte derfor en ny advokat. Denne påviste at noen av de opplysningene den første advokaten hadde innhentet ikke var korrekte. De nye opplysningene ble deretter formidlet til norske utlendingsmyndigheter.

Det er selvsagt beklagelig at de opplysningene som ble innhentet i første omgang inneholdt feil og at dette medførte en belastning for den angjeldende asylsøker.

Saken viser imidlertid at rutinene virker. Ved å følge de fastsatte prosedyrene har ambassaden bidratt til at de uriktige opplysningene ble rettet opp.

Jeg legger stor vekt på at utenriksstasjonene løpende oppdaterer sin kompetanse i utlendingssaker, slik at kvaliteten på verifiseringsarbeidet blir så godt som overhodet mulig.