Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:859 (2003-2004)
Innlevert: 01.09.2004
Sendt: 01.09.2004
Besvart: 07.09.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): En narkoman kvinne forsvant fra sitt hjem i Hordaland i mai. Først etter vel 3 måneder endret politiet sakens status fra forsvinning til mulig drapssak, til tross for opplysninger gitt av kvinnens familie. Familien føler at saken er nedprioritert på grunn av at kvinnen er narkoman. Narkomane må ha samme rettssikkerhet som befolkningen ellers.
Hva vil statsråden gjøre for at det blir tatt et oppgjør med eventuelle negative holdninger til narkomane i politiet, slik at narkomane og deres pårørende sikres rettssikkerhet?

Begrunnelse

Da en kvinne forsvant fra hjemmet sitt, slo familien straks alarm. Ut fra opplysninger gitt av kvinnen fryktet familien at det hadde skjedd noe kriminelt. Også opplysninger fra vitner kunne tyde på det. Ifølge opplysninger i mediene følte familien at saken ikke ble tatt alvorlig av det lokale lensmannskontoret. Dette kommer fram i klage til SEFO. Et likelydende brev ble til justisministeren, og jeg viser til dette brevet. Først etter et møte med øverste ledelse i politidistriktet, et møte der representanter for familien var tilstede, ble det besluttet at saken skulle etterforskes som mulig drapssak. I de månedene som har gått, kan verdifulle spor være forsvunnet. Det er ille nok. Men det verste er familiens følelse av ikke å bli tatt på alvor og at saken ikke har fått den prioriteten en mulig drapssak skulle ha fordi kvinnen var narkoman og hadde vært det i mange år. Det er i så fall ikke den eneste saken med narkomane kvinner som mulige ofre, som er blitt nedprioritert. Dette tyder på at det eksisterer negative holdninger til narkomane i politiet.
Ingen vil påstå at negative holdninger er enerådende i politiet, heller ikke at det bare er hos politiet at det finnes negative holdninger til narkomane. Men negative holdninger hos polititjenestepersoner som skal håndtere situasjoner som dette, kan resultere i manglende rettssikkerhet for narkomane, og at familien ikke blir møtt med den respekten de har krav på. Derfor må det tas oppgjør med disse holdningene der de finnes.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Politidirektoratet opplyser at Os lensmannskontor den 13. mai i år mottok melding om at NN hadde vært savnet fra 5. mai 2004. Politiet startet undersøkelser 14. mai. I henvendelse til SEFO datert 24. juni d.å., har pårørende til NN rettet kritikk mot Os lensmannskontors håndtering av forsvinningssaken, bl.a. at politiet i innledningsfasen ikke har gjort nok med tanke på at forsvinningen kan skyldes en straffbar handling.
Politiets gjøremål med denne savnetmeldingen har vært gjenstand for behandling av SEFO i Hordaland. Statsadvokatene i Hordaland har ved beslutning av 30. august d.å. avgjort å henlegge saken idet intet straffbart forhold anses bevist.
Jeg har videre fått opplyst at politiet fra det tidspunkt NN ble meldt savnet, har foretatt avhør og undersøkelser av ikke ubetydelig omfang, også med det for øye at det kan ligge straffbare forhold bak forsvinningen. I sakens første måned ble det bl.a. foretatt 27 vitneavhør, innhentet trafikkdata fra relevante telefoner, bankopplysninger og generell informasjonsinnhenting.
Riksadvokaten har i rundskriv nr. 5 for 2004 gitt nærmere retningslinjer for etterforskningsmessige tiltak i forbindelse med savnetmeldinger. Politimesteren i Hordaland har opplyst til Politidirektoratet at disse retningslinjer er fulgt. Verken SEFO eller statsadvokaten har funnet grunnlag for kritikk i forhold til de tiltak som politiet har foretatt. Fra SEFOs side har jeg fått opplyst at det på bakgrunn av de samlede saksopplysninger synes klart at ytterligere etterforskning og undersøkelser ikke vil kunne avdekke tjenesteforsømmelser eller annet som kan medføre individuelt straffeansvar for noen ved lensmannskontoret.
Statsadvokatene i Hordaland besluttet derfor den 30. august 2004 å henlegge anmeldelsen som NN pårørende har fremmet mot tjenestemenn ved Os lensmannskontor, idet straffbart forhold ikke anses bevist.
Det er ikke noen opplysninger i saken som skulle tilsi at politiet har tatt denne saken mindre alvorlig fordi vedkommende savnede person er narkoman. Det er etter det jeg har fått opplyst, ikke riktig å hevde at de etterforskningsskritt som hittil er gjort i saken, skulle tyde på at det eksisterer negative holdninger til narkomane i politiet.
Jeg finner grunn til å understreke alvoret i at de fornærmede må kunne føle en rimelig sikkerhet for at politiet gjør det man kan for å oppklare slike saker. Det er derfor viktig at politiet har en nær og god kontakt med de pårørende for å ivareta deres behov for å kunne gi og motta informasjon i tilknytning til politiets undersøkelser. I denne aktuelle saken har jeg fått forsikringer om at politimesteren følger dette opp og at politiet vil benytte alle mulige opplysninger og etterforskning til å prøve å oppspore hvor den savnede kan befinne seg.