Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:862 (2003-2004)
Innlevert: 01.09.2004
Sendt: 01.09.2004
Besvart: 20.09.2004 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Ifølge dagens lovverk er det ikke lov å bruke bryggerinavn på idrettsdrakt eller som stadionreklame. Dette medfører at mange idrettslag ikke kan ha bryggerier som sponsorer, noe som rammer topp- og breddeidrett. Idrettsarrangmenter som tv-sendes fra utlandet har ofte bryggerinavn på drakt eller stadionreklame, noe som medfører konkurransevridning mellom norske og internasjonale idrettsklubber.
Vil statsråden ta initiativ til å endre loven, slik at det blir lovlig å bruke bryggerinavn på drakt og stadion?

Begrunnelse

Se vedlagte kopi av avisartikkel i Bladet Tromsø 23. juli 2004.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Regjeringens mål er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholforbruk kan innebære. Som et ledd i dette er det et mål å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Forbudet mot reklame for alkoholholdig drikk er et viktig etterspørselsregulerende og holdningsskapende tiltak. Dets betydning er dessuten økende etter hvert som andre alkoholpolitiske virkemidler utfordres på nasjonalt og internasjonalt plan. En tilsynelatende liten svekkelse i ett av de mange alkoholpolitiske virkemidlene som samlet utgjør Norges effektive og helhetlige alkoholpolitikk vil på sikt kunne få store konsekvenser.

Reklameforbudets alkoholpolitiske betydning ble sist vurdert i Ot.prp. nr. 86 (2003-2004) Om lov om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. og i enkelte andre lover. Proposisjonen ble fremmet 11. juni i år. Her ble det konkludert med at dagens forbud bør opprettholdes uendret.

Grensene for den nasjonale lovgivningsmyndighet innebærer at vi ikke kan regulere reklamelovgivningen i andre land. Dette betyr at en del reklame som er uønsket i Norge likevel når oss gjennom ulike medier. Dette skjer for eksempel i form av tv-sendinger hvor det i bakgrunnen for det redaksjonelle innholdet i programmene fremkommer reklame i form av stadionreklame, plakater eller annet som er lovlig der programmet er tatt opp. Dette er alkoholpolitisk uheldig og er et eksempel på at det er viktig å arbeide internasjonalt for å få forståelse for at det er viktig å føre en aktiv og målrettet alkoholpolitikk. I denne forbindelse vil jeg nevne at det er svært positivt å kunne konstatere at utviklingen i flere andre land går i retning av en innstramning i adgangen til å reklamere for alkoholholdig drikk.

Også i EU finner vi en forståelse for at fravær av alkoholreklame innebærer fordeler for folkehelsen. Den 13. juli 2004 vurderte EF-domstolen om Frankrikes forbud mot overføring av tv-bilder fra bilaterale idrettsarrangementer i utlandet hvor det er reklameplakater for alkohol på stadion er i strid med EF-retten. Domstolen slo fast at selv om forbudet er en handelshindring, så er det likevel et berettiget virkemiddel for å beskytte folkehelsen; fordi bestemmelsene er egnet til å begrense at tv-seere blir oppfordret til å drikke alkohol.

Etter min mening er dagens reklameforbud et svært viktig element i norsk alkoholpolitikk. Å holde idretten fri for alkoholreklame ser jeg som spesielt viktig. Mange barn og unge deltar selv aktivt i idrettsmiljøer, og enda flere finner sine rollemodeller der. I begge tilfeller påvirkes de unge av de sosiale normene som preger idrettsmiljøene. Forskning viser at reklame fremmer og styrker oppfatninger om at drikking er positivt, glamorøst og ganske ufarlig. Videre viser forskningen at holdninger til alkohol formes i ung alder, og at personer som utsettes for markedsføring av alkoholholdig drikk tidlig, har større "sjanse" for en tidlig alkoholdebut og større alkoholkonsum som voksen enn ungdom som ikke utsettes for slik påvirkning.

Av ovennevnte grunner vil jeg ikke foreslå å endre alkohollovens reklameforbud.