Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:866 (2003-2004) Innlevert: 01.09.2004 Sendt: 02.09.2004 Besvart: 10.09.2004 av landbruks- og matminister Lars Sponheim
Odd Roger Enoksen (Sp): WTO-avtalen vil gi økt frihandel, som igjen vil gi en økt belastning på miljøet. En studie fra Worldwatch Institute viser at importmat gir 650 ganger mer utslipp av drivhusgasser enn mat med lokalproduserte ingredienser. Vil landbruksministeren sørge for at det blir lagt fram et miljøregnskap som viser den reelle miljøkostnaden med den nye WTO-avtalen for Norges del?
Lars Sponheim: Jeg deler representanten Enoksens bekymring om at økt frihandel kan gi økt belastning på miljøet. Det er likevel to forhold som jeg ønsker å bemerke.For det første vil ikke nødvendigvis all liberalisering innen WTO føre til økt handel. Flere store aktører på verdensmarkedet har sikret seg markedsandeler gjennom storstilt bruk av ulike former for eksportstøtte, det være seg tradisjonelle eksportsubsidier, ulike kredittordninger, matvarehjelp og statlige handelsforetak. For disse aktørene har også interne støtteordninger stimulert til økt eksport. Når eksportordningene faller bort og interne støtteordninger reduseres, vil selvsagt andre eksportører, som er mer konkurransedyktige, i noen tilfeller kunne ta over. I andre tilfeller vil dette kunne gjøre innenlands produksjon i nettoimporterende land mer konkurransedyktig og resultere i økt selvforsyning og redusert handel. Jeg tenker her på nettoimporterende land som i liten grad har beskyttet sitt landbruk, og som med redusert dumping kan tenkes å øke nasjonal produksjon. La meg likevel understreke at sumeffekten av liberaliseringen forventes å være økt handel.Det andre forholdet jeg ønsker å nyansere, er i hvilken grad økt handel faktisk fører til økt belastning på miljøet. Det er liten tvil om at transporten og energibruken i den sammenheng kan øke. Det samlede energiregnskapet er likevel ikke så enkelt fordi matproduksjon i ulike land foregår med ulik energieffektivitet. Dersom produksjonen, som følge av økt handel, flyttes fra et land med høyt energiforbruk til et land med lavt energiforbruk pr. produsert enhet kan det tenkes at sumeffekten ikke er negativ.Når det gjelder andre miljøforhold knyttet til jordbruk og liberalisering, la Norge fram et papir i Genève i 1998. Dette indikerte at det ikke syntes å være noen korrelasjon mellom negative miljøeffekter og støttenivå. Det var dermed ikke mulig å si noe sikkert om i hvilken grad de negative miljøeffektene av en relokalisering av produksjonen, frå høystøtteland til lavstøtteland, vil økes eller reduseres som følge av liberalisering. Når det gjaldt positive miljøeffekter, slik som kulturlandskap og biologisk mangfold, var konklusjonen at en nedtrapping av produksjonen i land som Norge som følge av liberalisering vil kunne være negativt for miljøet. I denne forbindelse ønsker jeg å understreke at fra norsk side forutsetter vi at en ny WTO-avtale skal gjøre det mulig å videreføre en omfattende produksjon av matvarer.Ut fra dette vil det både metodisk og av andre grunner være vanskelig å utforme et samlet og uomstridt miljøregnskap - både for Norge og når det gjelder en ny avtale som helhet. Dette er imidlertid spørsmål som bør følges opp og drøftes i ulike internasjonale fora.