Skriftlig spørsmål fra Britt Hildeng (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:869 (2003-2004)
Innlevert: 03.09.2004
Sendt: 03.09.2004
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 10.09.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Britt Hildeng (A)

Spørsmål

Britt Hildeng (A): Et av kravene departementet har satt for å finansiere nye studentboliger er at 10 pst. av slike boenhetene skal være tilrettelagt for funksjonshemmede. Etter sosialtjeneste- og kommunehelsetjenestelovenes regelverk er det oppholdskommunene som har ansvaret for å tilby tjenester til de aktuelle personer. For vertskommuner med store utdanningsinstitusjoner, kan slike kostnader bli store.
Vil sosialministeren se nærmere på muligheten av særskilt finansieringsordning i denne sammenheng?

Begrunnelse

I forbindelse med at Studentsamskipnaden i Oslo har åpnet sine studentboliger på Bjølsen har Bydel Sagene fått ansvar for å pleie- og omsorgstjenestene til studenter som bor der. Denne boligmassen har et potensial på 36 boliger som kan tilrettelegges for funksjonshemmede og bydelen har et ansvar for å gi tilfredsstillende tjenester til beboerne. Foreløpig er det få studenter med stort bistandsbehov (dvs. som kommer inn under kategorien "særskilt ressurskrevende"), men potensielt kan det være så mange at bydelen kan ha økonomiske vanskeligheter mht. å få gitt gode nok tjenester. Det er derfor nødvendig å finne en løsning på kostnadsfordelingen på et prinsipielt grunnlag slik at studenter med stort bistandsbehov fra pleie- og omsorgstjenesten ikke blir kasteballer i systemet.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Spørsmålet ble overført fra arbeids- og sosialministeren.
Fordi de tema som tas opp ligger under mitt ansvarsområde, vil jeg besvare ditt spørsmål.
De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å klare dagliglivets gjøremål har krav på hjelp fra kommunen. Dette kan omfatte tiltak etter lov om sosiale tjenester eller kommunehelsetjenesteloven. Tjenesten skal ytes til alle som oppholder seg i kommunen. Det er imidlertid opp til kommunen å vurdere omfanget av den bistand som bør gis.
Det er den enkelte kommune som skal sørge for de bevilgninger som er nødvendige for å yte de tjenester og sette i verk de tiltak som kommunene har ansvaret for.
Når det gjelder kommunens finansiering av tiltak for særlig ressurskrevende brukere, er det fra og med 2004 etablert en ny øremerket toppfinansieringsordning. Med ressurskrevende bruker menes en person med store hjelpebehov som mottar omfattende helse-, sosial-, pleie- og omsorgstjenester fra kommunen. Kommunen skal selv dekke lønnsutgifter på inntil 700 000 kr. Utover innslagspunktet skal kommunene kompenseres for 80 pst. av de totale utgiftene på landsbasis. Dette er et tilskudd som kommunene tildeles etter å ha rapportert inn faktiske lønnsutgifter knyttet til den enkelte bruker. I 2004 er 345 kommuner tildelt 1,5 mrd. kr.
Etter min vurdering er denne toppfinansieringsordningen tilstrekkelig for å sikre at personer med store hjelpebehov får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon.
Tidligere ble tilskudd til ressurskrevende brukere fordelt til kommunene som en del av skjønnsmidlene. Enkelte større kommuner som Oslo, Bærum, Bergen og Stavanger blir ikke tildelt skjønnsmidler. Disse kommunene, som også har store utdanningsinstitusjoner, vil fra 2004 motta øremerket tilskudd knyttet til ressurskrevende brukere. Jeg kan opplyse at for 2004 er Oslo kommune tildelt 221 mill. kr.