Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:881 (2003-2004)
Innlevert: 07.09.2004
Sendt: 07.09.2004
Besvart: 21.09.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): En kvinne fra Karasjok som falt og skadet seg kunne etter å ha oppsøkt en fremmedspråklig lege lese i sin egen pasientjournal at hennes plager skyldtes at hun hadde blitt truffet av lynet. Det har vært et mangeårig problem i indre Finnmark å få til en stabil primærlegedekning med leger som også behersker det samiske språk, og som kjenner kulturen i det området der de skal arbeide.
Vil statsråden ta initiativ til å bedre denne situasjonen, eksempelvis gjennom en statlig virkemiddelordning?

Begrunnelse

Det foreligger opptak til legestudiet på særskilte vilkår, også fra samiske kjerneområder, men uten at det i dag knyttes forpliktelser til opptaket. Slike forpliktelser (for eksempel bindingstid etter endt studium) kan bidra til å bedre legedekningen i indre Finnmark. En statlig virkemiddelordning knyttet til annonseutgifter ved stillingsutlysing, dekning av reisekostnader ved flytting, og eventuelt dekning av videre- og etterutdanning av helsepersonell i virkemiddelområdet kan bidra til at legedekningen over tid bedres og at det skapes større stabilitet, og mindre behov for bruk av utenlandske vikarer. En del av ordningene kan knyttes opp til bindingstid i virkemiddelområdet.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Før jeg besvarer spørsmålet, vil jeg vise til Stortingets spørretime den 11. februar 2004. I spørsmål nr. 4 til helseministeren tok stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo opp problemer med legedekningen i indre Finnmark. Helseministeren ble da spurt om han ville vurdere å knytte plikttjeneste til spesialopptak til medisinstudiet slik at studieplasser som gis på spesielle vilkår kan virke rekrutterende til distrikter med særlig store rekrutteringsvansker. Jeg viser til det svaret som tidligere helseminister Dagfinn Høybråten gav den 11. februar 2004, og slutter meg til dette.

I skriftlig spørsmål nr. 881 nevnes statlig dekning av reisekostnader og annonseutgifter med mer som aktuelle som virkemidler. Slike oppgaver er etter min oppfatning kommunenes/arbeidsgivernes ansvar, og dette er gjennomgående for hele helsetjenesten.

Helsedepartementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet vurdere muligheten for å etablere en ordning der medisinske kandidater med samisk bakgrunn som ønsker turnustjeneste i samisktalende områder kan få dette ønsket oppfylt gjennom særplass. Det vises her til turnusforskriften § 9 annet ledd bokstav c) som innebærer at samisktalende som ønsker turnusplass i samisktalende områder kan søke om særplass.

Jeg har fått opplyst at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell i løpet av de tre siste årene kun har mottatt søknad fra én søker som ønsket særplass som faller inn under turnusforskriften § 9. Søknaden ble avslått fordi søkeren søkte om særplass i en kommune (Tromsø) som ikke faller inn under begrepet "område med samisktalende befolkning".

Jeg registrerer at representanten Ballo og jeg har en felles erkjennelse av problemene med rekruttering og stabilitet i allmennlegetjenesten i indre Finnmark. Departementet har derfor bedt Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med fylkesmannen i Finnmark og berørte kommuner å legge en plan som på både kort og lang sikt har som formål å bedre legedekningen/rekrutteringen.

Det finnes en rekke eksempler på at kommuner på eget initiativ er aktive når det gjelder rekruttering av nyutdannede leger. Et eksempel er at kommuner inngår frivillige avtaler med femteårs og/eller sjetteårs medisinstudenter om sommerjobber, fremtidig turnusplass og annet som kan bidra til interesse for arbeid i kommunene. Sosial- og helsedirektoratet arbeider med å tilrettelegge en ny modell for at medisinske kandidater, som ønsker det, kan velge turnussted enten i Sogn og Fjordane eller Finnmark to år før de er ferdige med studiet. Dette vil kunne gi stor forutsigbarhet, garantert turnusplass og være en mulighet for stabilisering og rekruttering til disse områdene. Jeg vil også nevne at fylkesmannen i Finnmark forvalter statlige tilskuddsmidler til etter- og videreutdanning av allmennleger i fylket.

En undersøkelse utført av Samisk høgskole viser også betydningen av at kommunene legger boligforholdene bedre til rette for helsepersonell.

Jeg vil avslutningsvis understreke arbeidsgivers ansvar og plikter når de tilsetter helsepersonell. Statens helsetilsyn viser til at flere arbeidsgivere ikke regelmessig undersøker tidligere arbeidsforhold, relevante dokumenter eller foretar intervjuer av helsepersonell. Det er ikke tilstrekkelig kun å forholde seg til autorisasjonspapirene. Kommunene/arbeidsgiverne må samarbeide med de aktuelle aktørene i forbindelse med rekruttering og stabilisering.