Arne Sortevik (FrP): Ifølge oppslag i Bergens Tidende 9. september 2004 må ansatte i Helse Bergen sette seg på skolebenken for å lære nynorsk. Angivelig skyldes dette at Kulturdepartementet har bestemt at alle sykehus i Hordaland skal bruke nynorsk som eksternt administrasjonsspråk.
Mener statsråden at ekstra kostnader og tidsforbruk som følger av et slikt tvangsvedtak kan forsvares i forhold til de alt for knappe budsjettrammene for helseforetaket?
Begrunnelse
I Hordaland bruker et flertall av innbyggerne bokmål i daglig tale og som skriftspråk både i jobbsammenheng og til private gjøremål. Både for pasienter og for ansatte vil pålegg om å bruke nynorsk som administrasjonsspråk i Helse Bergen fremstå som uforståelig. Når det også medfører ekstra kostnader og ekstra tidsforbruk for de ansatte i et helseforetak som alt sliter med budsjettrammer som er alt for knappe, blir dette etter mitt syn også provoserende. Det viktigste med helseforetakene må jo være at alle pasienter som trenger sykehusbehandling får det uten ventetid og bruker sine ressurser for å nå dette målet. Jeg vil tro at både pasienter og ansatte i arbeidet med å nå dette målet ville sette pris på at den målformen som er dominerende i foretakets ansvarsområde, blir brukt. Jeg håper derfor kulturministeren vil ta initiativ til at det ikke legges kulturpolitiske språkføringer på bruk av eksternt administrasjonsspråk hos de enkelte helseforetakene, og at hun vil omgjøre slike bestemmelser.