Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:897 (2003-2004)
Innlevert: 10.09.2004
Sendt: 10.09.2004
Besvart: 15.09.2004 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Ifølge oppslag i Bergens Tidende 9. september 2004 må ansatte i Helse Bergen sette seg på skolebenken for å lære nynorsk. Angivelig skyldes dette at Kulturdepartementet har bestemt at alle sykehus i Hordaland skal bruke nynorsk som eksternt administrasjonsspråk.
Mener statsråden at ekstra kostnader og tidsforbruk som følger av et slikt tvangsvedtak kan forsvares i forhold til de alt for knappe budsjettrammene for helseforetaket?

Begrunnelse

I Hordaland bruker et flertall av innbyggerne bokmål i daglig tale og som skriftspråk både i jobbsammenheng og til private gjøremål. Både for pasienter og for ansatte vil pålegg om å bruke nynorsk som administrasjonsspråk i Helse Bergen fremstå som uforståelig. Når det også medfører ekstra kostnader og ekstra tidsforbruk for de ansatte i et helseforetak som alt sliter med budsjettrammer som er alt for knappe, blir dette etter mitt syn også provoserende. Det viktigste med helseforetakene må jo være at alle pasienter som trenger sykehusbehandling får det uten ventetid og bruker sine ressurser for å nå dette målet. Jeg vil tro at både pasienter og ansatte i arbeidet med å nå dette målet ville sette pris på at den målformen som er dominerende i foretakets ansvarsområde, blir brukt. Jeg håper derfor kulturministeren vil ta initiativ til at det ikke legges kulturpolitiske språkføringer på bruk av eksternt administrasjonsspråk hos de enkelte helseforetakene, og at hun vil omgjøre slike bestemmelser.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: I begrunnelsen gis et unyansert og ufullstendig bilde av språkforholdene i Hordaland. Det kan ikke herske tvil om at nynorsk er den målform som har det sterkeste rotfeste i størstedelen av Hordaland fylke, og at Hordaland befinner seg midt i selve det nynorske kjerneområdet. Det ville da være urimelig om det skulle være språksituasjonen først og fremst i det folkerike Bergens-området som skulle gjøre utslaget ved fastsettelse av tjenestemålet ved en statlig virksomhet som har en betydelig større del av fylket som sitt ansvarsområde.
Det framgår av tilgjengelig informasjon at Helse Bergen administrerer sykehus og institusjoner i Midt- og Nord-Hordaland. Av i alt 22 kommuner i dette området har 20 vedtatt å kreve nynorsk i all skriftlig informasjon fra staten, jf. § 5 i lov av 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentlig tjeneste. De resterende to kommuner, Bergen og Askvoll, har vedtatt språklig nøytralitet.
Hvilket tjenestemål et regionalt statsorgan eventuelt skal ha, bestemmes ikke av Kultur- og kirkedepartementet, men følger etter loven direkte av en opptelling av de kommunale målvedtakene i vedkommende organs geografiske ansvarsområde.
For øvrig viser jeg til det svar jeg nylig har gitt på skriftlig spørsmål nr. 864 fra representanten Øyvind Vaksdal.