Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:901 (2003-2004)
Innlevert: 10.09.2004
Sendt: 13.09.2004
Besvart: 20.09.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Miljøvernministeren varslet 9. juli at han ville utfordre kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn til en mer aktiv oppfølging enn i dag av de nasjonale målene for strandsonen når de behandler dispensasjoner og plansaker.
På hvilken måte har statsråden utfordret kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn, og vil statsråden ta et spesielt initiativ når det gjelder forvaltningen av strandsonen i Trøndelag?

Begrunnelse

9. juli arrangerte miljøvernminister Knut Arild Hareide en pressekonferanse hvor han presenterte sin fremgangsmåte for å bevare strandsonen tilgjengelig for allmennheten: "Norges verdifulle allemannsrett er utsatt. Det må iverksettes en rekke tiltak for å bevare offentlighetens tilgang til kysten vår", uttalte Hareide. "Over lengre tid har mange friluftsområder gått fra å være uberørte til å bli utbygget. Vi har for høyt antall dispensasjoner og mange kommuner mangler en plan for god og langsiktig kystsoneforvaltning. For å bedre denne situasjonen og sikre allemannsretten", annonserte statsråden fem ulike tiltak, deriblant å utfordre kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn til en mer aktiv oppfølging enn i dag av de nasjonale målene for strandsonen når de behandler dispensasjoner og plansaker. Ifølge Statistisk sentralbyrå er Sør-Trøndelag det fylket i landet som er mest ettergivende når det gjelder bygging i strandsonen. I årsberetningen for 2003 fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag heter det følgende: "Sør-Trøndelag har et betydelig press på strandsonen, f.eks. legger Frøya kommune opp til å nære doble antall fritidshus i strandsonen i vedtatte kommuneplan. Hitra kommune har hatt en tilsvarende nedbygging og har i dag kun restarealer igjen, og som også omfattes av nye planer og dispensasjoner." Hitra er den største hyttekommunen på kysten i Sør-Trøndelag. Ifølge Hitra kommunes egen oversikt hadde kommunen ca. 1 300 hytter i 2002, plasserte langs kystlinja. I 2003 innvilget Hitra 36 dispensasjoner fra forbudet mot bygging i strandsonen, det vil si samtlige søknader. Og hittil i år har Hitra rapportert om 22 slike dispensasjonssøknader. Stein-Arne Andreassen, miljøverndirektør hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag, uttalte 10. juli følgende til Adresseavisen: "Drømmer du om hytte ved sjøen på Fosen, Hitra eller Frøya, må du snart bare la det bli med drømmen. Hvis vi tar bort de bratte og utilgjengelige delene av kysten i Sør-Trøndelag, er det ikke mye plass igjen. Vi har begynt å spise av restene. Velutstyrte fritidsboliger med sjøen som nærmeste nabo settes opp i rekordfart, spesielt i Rissa, Bjugn, Hitra og Frøya. Kommunene ligger innen to timers reisetid fra Trondheim, og opplever en stor etterspørsel etter tomter ved sjøen. Kommunene svarer med å regulere store områder til hyttetomter. Gjennomføres disse planene, vil antallet fritidsboliger i enkelte kommuner dobles i løpet av få år. Og da er det ikke lenge til vi også i Trøndelag har en like gjenbygd kyst som i Oslofjorden og på Sørlandet", advarer Andreassen.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Det gjelder et generelt byggeforbud for 100-metersbeltet langs sjøen for hele landet, blant annet begrunnet i hensynet til allmenn ferdsel og friluftsliv. Det er et særlig sterkt byggepress på sentrale kyststrekninger nær større byer, og der er det spesielt viktig at byggeforbudet håndheves strengt.

Trøndelag er spesielt tatt opp. Her innebærer nærheten til Trondheim at det er et sterkt utbyggingspress. I dette området, som i andre pressområder, er det viktig at kommunene er seg sitt ansvar bevisst ved behandlingen av plan- og dispensasjonssaker i strandsonen.

Jeg varslet i sommer at jeg vil føre en mer offensiv strandsonepolitikk og jeg nevnte da en rekke tiltak. Blant disse tiltakene var også en bedre praktisering av byggeforbudet i 100-metersbeltet. Jeg vil utfordre kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn til en mer aktiv oppfølging av de nasjonale målene for strandsonen når de behandler dispensasjoner og plansaker. Jeg vil også etablere et landsdekkende nettverk for kystsoneforvaltning, som skal sikre bedre samarbeid fylkesmennene imellom. Samtidig vil jeg bruke midler på å sikre de mest attraktive arealene for allmennheten. Denne offensiven har Miljøverndepartementet formidlet ved de anledningene arealforvaltning har vært tema, og vi har ivaretatt hensynet ved behandlingen av konkrete saker.