Skriftlig spørsmål fra Vidar Bjørnstad (A) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:902 (2003-2004)
Innlevert: 13.09.2004
Sendt: 13.09.2004
Besvart: 08.10.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Vidar Bjørnstad (A)

Spørsmål

Vidar Bjørnstad (A): Ordningen med ettergivelse av studielån er avskaffet. Rundt 1 000 studenter i Norge kombinerer nå cand.mag.-grad med en master. Deres samlede studietid er 6 år, tilsvarende de som tar hovedfag.
Hva er statsrådens begrunnelse for at disse "overgangsstudentene" ikke får ettergitt deler av studielånet, og at de dermed ender opp med et langt høyere studielån enn de studentene som går inn under den nye gradsstrukturen med bachelor og master, dvs. 5 års studietid?

Begrunnelse

Studenter med 6 års studier har tidligere fått ettergitt ca. 50 000 av studielånet. Ordningen er nå fjernet, med den begrunnelse at samlet studietid er redusert med 1 år. Det er opprettet en overgangsordning for hovedfagsstudenter som varer til 2007. I Aftenposten 9. august kunne vi lese at de studentene som tar master med cand.mag. i bunnen ikke får ettergitt deler av studielånet. Dette på tross av at samlet studietid ikke er redusert i forhold til hovedfag med cand.mag. Disse 1 000 studentene faller dermed utenfor både gammel og ny ordning.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Under behandlingen av budsjettet for 2003 gav Stortinget sin tilslutning til Regjeringens forslag om å avvikle ordningen med ettergivelse av utdanningslån etter fullførte lange studier, med virkning fra 1. august 2003. Bakgrunnen for at ettergivelsesordningen avvikles, er at man med Kvalitetsreformen har fått kortere studieløp og høyere stipendandel, og at det dermed er mindre behov for denne ordningen.

En sentral forutsetning ved utarbeidelsen av overgangsordningen var at den skulle følge opp signalene i St.prp. nr. 1 (2002-2003) der det ble sagt: "Avviklinga skal ikkje gjelde studentar som er i gang med langvarige studium som i dag gir rett til ettergiving i Lånekassen." Dette er i overgangsordningen presisert til å gjelde studenter som i studieåret 2002/2003 var i gang med et studium på høyere grad, dvs. et hovedfagsstudium eller mastergradsstudium. Profesjonsutdanninger som ikke er oppdelt i lavere og høyere grad ble inkludert i overgangsordningen ved at studenter som var i gang med en slik utdanning skulle tas med i overgangsordningen når vedkommende minst var i gang med fjerde år i 2002-2003. På denne måten ble den delen av profesjonsstudiet som i tid overstiger en bachelorgrad, likestilt med mastergraden. Etter departementets syn er dette en overgangsordning som balanserer ulike hensyn godt.