Skriftlig spørsmål fra Heidi Sørensen (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:940 (2003-2004)
Innlevert: 20.09.2004
Sendt: 20.09.2004
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart på vegne av: Utenriksministeren
Besvart: 30.09.2004 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Heidi Sørensen (SV)

Spørsmål

Heidi Sørensen (SV): Importen av teak fra Burma øker på tross av oppfordringer fra statsministeren og miljøvernministeren om å stanse importen. Teak stammer fra regnskogen som er jordas mest artsrike og eldste økosystemer. Hvert år forsvinner regnskog tilsvarende halvparten av Norges areal, og mye av hogsten er ulovlig.
Vil miljøvernministeren ta initiativ til å stanse importen av tropisk tømmer fra Burma og andre land som eksporterer tropisk tømmer som ikke er miljøsertifisert?

Begrunnelse

Tropisk regnskog er jordas viktigste ressursbase for biologisk mangfold. Tropisk regnskog dekker i dag 6 pst. av jordas overflate. 50-80 pst. av alle plante- og dyrearter i verden finnes i regnskogen. De genetiske ressursene i regnskogen er utgangspunktet for mange medisiner og vaksiner og for utvikling av nye medikamenter. Anslagsvis bor det 50 millioner mennesker i verdens tropiske regnskoger; bare i Amazonas er det minst 400 ulike indianergrupper. Disse folkeslagene har levd i regnskogen i uminnelige tider, har brukt ressursene i skogen uten å ødelegge den og representerer verdifull lokal kunnskap om utnyttelsen av det biologiske mangfoldet.
Hvert år ødelegges over 150 000 km2 tropisk skog. Det tilsvarer halve Norges areal. I løpet av 1990-tallet forsvant 8 pst. av de tropiske skogsområdene i verden. Avskogingen er størst i Asia, der nesten 20 prosent av den tropiske skogen ble ødelagt mellom 1990 og 2000.
Mesteparten av den gjenværende regnskogen i Asia finnes i Sørøst-Asia, hovedsakelig i Indonesia og Malaysia. Forskere fra Verdensbanken mener at dersom hogsten fortsetter i samme tempo som i dag, vil regnskogen på øya Sumatra i Indonesia være ødelagt i 2005, og regnskogen på Borneo (Indonesia og Malaysia) i 2010. Avskogingen truer en rekke plante- og dyrearter. For eksempel finnes orangutangen utelukkende i dette området, og dersom skogen på Sumatra og Borneo ødelegges vil orangutangen bli utryddet som art i vill tilstand. Det meste av importen av tropisk trevirke til Norge kommer fra dette området.
Uttaket av tropisk tømmer er i dag av en karakter og på et nivå som er langt utover det forsvarlige. Det bør derfor være et klart mål å redusere forbruket av tropisk trevirke. Kommersiell tømmerhogst er den viktigste årsaken til at regnskog og andre tropiske skoger ødelegges, og mye av hogsten er ulovlig.
Problemene knyttet til import av tropisk trevirke er så store at det er legitimt å stille krav til tømmeret som importeres. Hogsten ødelegger uerstattelige naturverdier, og tar livsgrunnlaget fra urfolk og andre folkegrupper som er avhengige av ressursene i skogen for å overleve. I all hovedsak gis hogsttillatelsene til selskaper med nære forbindelser til eliten i landene, og få eller ingen hensyn tas til lokalbefolkningen.
Bærekraftig bruk og vern av regnskog er noe av det viktigste vi kan gjøre for å verne om miljøet på jorda. Miljøvernministeren har uttalt at han ønsker et krafttak for miljøet. Å stanse importen av teak fra Burma vil være et viktig for å berge regnskogen, men også et viktig signal om at hensynet til miljøvern og bærekraftig utvikling veier tyngre en snevre handelsinteresser.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Spørsmålet ble overført fra miljøvernministeren.

Avskoging er et alvorlig internasjonalt problem. Norge arbeider aktivt i flere internasjonale fora for å sikre bærekraftig hogst. Regjeringen legger samtidig vekt på at tiltak som vurderes for å hindre omsetning av ulovlig hogd tømmer og fremme bærekraftig skogbruk, ikke utilsiktet rammer fattige land som driver bærekraftig skogbruk og som har eksport av tømmer som en viktig inntektskilde.

Stans av importen av tropisk tømmer som ikke er miljøsertifisert, reiser imidlertid en rekke prinsipielle og praktiske spørsmål.

For det første er bare en liten andel av skogen i Asia og Afrika som er sertifisert, selv om en del skog forvaltes i henhold til eksportlandets regelverk for bærekraftig utvikling. Det er med andre ord fare for at "lovlig" og bærekraftig tømmer kan bli utestengt fra det norske markedet ved krav om sertifisering.

Hvilke sertifiseringsordninger som skal ligge til grunn for å stanse import, er et annet vanskelig spørsmål. Det eksisterer over førti frivillige sertifiseringsordninger for tømmer, og det er uenighet om hvilke av disse som man kan ha den nødvendige tillit til.

For det tredje må mellomstatlige ordninger opprettes og de må være ikke-diskriminerende, etterprøvbare og i samsvar med våre øvrige internasjonale forpliktelser.

Det vil derfor være stor risiko for at en ensidig norsk stans av import av tropisk tømmer på grunnlag av egendefinerte krav til miljøsertifisering, vil bli angrepet som diskriminerende og proteksjonistisk fra handelspartnere globalt og regionalt.

Mulige tiltak bør derfor forankres i globale og/eller regionale ordninger. Fra norsk side er spørsmål vedrørende ulovlig hogst og bærekraftig skogforvaltning reist i møter med berørte produsentland, såvel som i en rekke internasjonale fora. Norge har blant annet vært pådriver for at Den internasjonale organisasjon for tropisk tømmer og FNs skogforum nå vurderer kriterier for internasjonale, mellomstatlige ordninger for bærekraftig skogforvaltning. Regjeringen har også et nært samarbeid med andre europeiske land, herunder EU, om løsninger som kan sikre lovlig og bærekraftig skogbruk. EU-kommisjonens nylig fremlagte forslag om et frivillig lisensieringssystem er ett forslag vi vurderer.