Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:941 (2003-2004)
Innlevert: 20.09.2004
Sendt: 20.09.2004
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Besvart: 28.09.2004 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): ESA konkluderer foreløpig med at import og øl, vin og brennevin skal være enkelt og lovlig. Slik ordningen er i dag er forbrukerne avskåret fra alle former for direkteimport til eget bruk.
Hva vil finansministeren gjøre for å imøtekomme ESAs krav slik at norske forbrukere behandles rettferdig, og kan stå fritt til å importere øl, vin eller brennevin til eget forbruk?

Begrunnelse

Dersom en forbruker ønsker å importere øl, vin eller brennevin, må vedkommende i dag bestille via Vinmonopolets hjemmeside. Norsk alkohollovgivning forbyr at man gjør dette på egenhånd ved direkte kontakt med utenlandske produsenter. Dette medfører at norske forbrukere er tvunget til å betale Vinmonopolets avanse og er avskåret fra direkteimport til eget forbruk. I en foreløpig konklusjon mener ESA dette er ulovlig handelsbarriere.
Norske forbrukere bør ha frihet til å velge hvilke varer de måtte foretrekke uten unødige hindringer. Å nyte de produkter den enkelte selv liker best til en riktig pris skaper dessuten mye glede for folk flest.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Spørsmålet ble overført fra finansministeren.
ESA har i brevveksling med Norge stilt spørsmål ved norske restriksjoner på privatpersoners adgang til å importere alkohol til eget forbruk. I brev av 5. april 2004 konkluder ESA foreløpig med at disse restriksjonene er i strid med EØS-avtalens artikkel 11. ESA skriver også i samme brev at de norske restriksjonene kan være berettigede, jf. unntaksbestemmelsen i EØS-avtalen artikkel 13.
Til nå har ESA kommet med uformelle henvendelser om den norske ordningen for privatimport, og Sosialdepartementet har besvart disse ved å gi nærmere opplysninger om reglenes rekkevidde og begrunnelse, senest i et møte med ESA i Oslo 23. september 2004. To saker om privatinnførsel av alkohol er for øvrig nå til behandling i EF-domstolen. Sakene gjelder svensk alkohollovgivning, som på dette området er sammenlignbar med alkoholloven.
Regjeringens mål er å redusere de problemene som det stadig økende alkoholforbruket fører med seg. Vårt detaljmonopol på alkohol er et svært viktig virkemiddel i den forbindelse. Gjennom Vinmonopolet sikres kontroll med alkoholomsetningen slik at alkoholens negative konsekvenser for folkehelsen begrenses. Ikke minst er ordningen viktig for å hindre omsetning av alkohol til barn og ungdom. Ved å åpne opp for at privatpersoner kan importere alkohol, kan Vinmonopolets betydning som alkoholpolitisk virkemiddel bli svekket.
Etter min mening vil en adgang til privatimport ikke føre til vesentlige fordeler for den enkelte forbruker. Vinmonopolet har nå et vareutvalg på ca. 7 000 produkter. For produkter som ikke inngår i dette utvalget, har Vinmonopolet plikt til, på forespørsel å skaffe produkter fra en utenlandsk leverandør. Det skal være fremforhandlet en gunstig fraktavtale med et internasjonalt selskap som skal sikre både rask og gunstig levering.
Jeg vil understreke at departementet tar Norges forpliktelser etter EØS-avtalen alvorlig, og alle henvendelser fra ESA blir vurdert nøye. Når det gjelder spørsmålet om privatimport, er jeg imidlertid av den oppfatning at gjeldende norske restriksjoner ikke er i strid med EØS-avtalen. Adgangen til å ha et detaljmonopol for salg av alkohol er uttrykkelig akseptert av EF-domstolen, og Sosialdepartementet har i sitt brev til ESA av 15. juni 2004 pekt på at restriksjoner på privatimport har en naturlig sammenheng med detaljmonopolordningen. Den svenske regjeringen deler dette synet på tolkningen av EU-/EØS-retten og har inntatt et tilsvarende standpunkt i sine to pågående saker for EF-domstolen.
Jeg vil på denne bakgrunn ikke gå inn for en endring av de norske restriksjonene på adgangen til privatimport.