Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:943 (2003-2004)
Innlevert: 20.09.2004
Sendt: 20.09.2004
Besvart: 29.09.2004 av moderniseringsminister Morten Andreas Meyer

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Det er et stort behov for at prester er tilgjengelige i akutte situasjoner. For å møte dette behovet, trengs en beredskapsordning/avtale. Dette har det vært satt fram krav om i flere år, og på tross av at det synes å være bred enighet om nødvendigheten av en slik avtale, har ikke Arbeids- og administrasjonsdepartementet villet prioritere dette.
Vil statsråden ta et initiativ og ta ansvar for at vi får en beredskapsavtale for prestene?

Begrunnelse

Prestetjenesten har endret seg over tid. Endringene i samfunnet har stilt nye krav og utfordringer til prestetjenesten. Dette har hatt konsekvenser for graden av tilgjengelighet ved akutte situasjoner som er tenkt å komme inn under en beredskapsordning. I første rekke gjelder dette politiets behov for en prest til å gå med dødsbud, krise- og katastrofetjenestens behov for prest ved ulykker og katastrofer, behov for prest ved sykehus til flere typer tjenester som nøddåp, sjelesorg/soknebud ved dødsleier, samtaler ved trusler om selvmord og oppfølging av pårørende, veiledning og omsorg m.m. Det gjelder de samme akutte tjenester i hjemmene.
Tilgjengelighet er relativ og er ikke beredskap. Når det ringes etter prest i en akutt situasjon forventes det at presten er der. Forutsetningen er at presten er å få tak i. Det vil bare en beredskapsordning kunne møte. I tillegg har det i de siste par årene vært en utvikling på også andre områder:
- Prestene har fått en avtale om fridager som ytterligere understreker behovet for å organisere beredskap slik at alle til enhver tid kan få tak i en prest.
- Politidistriktene er endret og beredskapen må gjennomtenkes på nytt i forhold til dette. Dette gjelder både melding om dødsfall og Hoved- (HRS)/Lokal redningssentral (LRS).
- Sykehustjenesten er endret organisasjonsmessig gjennom foretakene, som har gitt nye utfordringer for den lokale prestetjenesten knyttet til tilkalling.

I fjor ble det presentert en undersøkelse om utbrenthet blant prester (utført av Psykologisk institutt, UiB). En av de viktige faktorene som ga et entydig signal var behovet for å skille arbeid og fritid. Det kan best gjøres gjennom en beredskapsordning der vaktordningen, arbeid og fritid er forutsigbar også for den enkelte prest.
Det har de siste tre årene vært 12 prøveprosjekt om organisering av tjenesten i ulike deler av landet. I disse prosjektene har også beredskap eller vakt vært et element. Den endelige evaluering av alle sider ved forsøkene finner sted i år. Forsøkene viste imidlertid at beredskap hadde en meget positive effekt i forhold til beredskap, og for den enkelte arbeidstaker.
Målet med en beredskapsordning er en omlegging organisasjonsmessig fra om lag 1 250 tilgjengelige prester til ca. 100 i beredskap. Disse skal møte akutte tilkallinger ved ulykker, dødsfall, alvorlig sykdom, sjelesorg (soknebud) i møte med døende, veiledning av pårørende og hjelpepersonell, selvmordsforebyggende samtaler (akutte). De skal være i beredskap og tilgjengelig for politi, helsevesen og enkeltpersoner som måtte trenge det.
Ved å etablere en fastere ordning blir gevinsten en større grad av forutsigbarhet for politiet, helsetjenestene og større grad av sikkerhet for å få tak i en prest ved tilkalling.

Morten Andreas Meyer (H)

Svar

Morten Andreas Meyer: Jeg har stor forståelse for ønsket om en beredskapsordning for prestene. Saken kom også opp under årets hovedtariffoppgjør i staten, men verken i møteboken fra Riksmeklingsmannen eller i kjennelsen fra Statens lønnsutvalg var beredskapsordningen et tema.

Generelt vil jeg peke på at den enkelte statlige virksomhet har ansvaret for sine arbeidstidsordninger. Dette gjelder også beredskaps- eller hjemmevaktsordninger. I hovedtariffavtalens paragraf 17, som omhandler hjemmevaktsordningen i staten, heter det bl.a. at partene lokalt skal avtale hvilken kompensasjon som skal gis.

På bakgrunn av dette og hva som ellers har skjedd i saken, vil jeg nå drøfte oppfølgingen av saken om presters beredskapsordning med kultur- og kirkeministeren.