Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:949 (2003-2004)
Innlevert: 22.09.2004
Sendt: 22.09.2004
Besvart: 28.09.2004 av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Mandag 20. september 2004 ble gasstankeren "Marthe" reddet fra fjæresteinene i området ved Fedje i Hordaland. Skipet var på sin jomfrutur og lastet med 600 tonn brannfarlig propylengass. Situasjonen var så farlig at politiet var klare til å varsle evakuering av befolkningen på Fedje. Hendelsen viser risikobildet i området mellom Fedje og Mongstad.
Vil fiskeri- og kystministeren på bakgrunn av denne hendelsen foreta en ny vurdering av beredskapen i dette området herunder beslutning om å flytte oljeverndepotet fra Fedje?

Begrunnelse

Hendelsen mandag 20. september 2004 gir en skremmende påminnelse om den store risikoen i området. Stor skipstrafikk i området ved Mongstad, mange skip herunder mange svært store skip, mange skipslaster med farlig og forurensende last samt vanskelig seilingsled og vanskelige værforhold er grunn til bekymring over den generelle beredskapen i området; spesielt flyttingen av oljeverndepotet bort fra Fedje.
Den omtalte hendingen viser frem betydningen av trafikksentral og bemanningen der, betydningen av tilstrekkelig og effektiv taubåtkapasitet i området samt nødvendigheten av godt utstyr til bruk for å begrense skader av ulike slik dersom ulykken først skulle være ute.
Området mellom Fedje og Mongstad er et høyrisikoområde. Flytting av oljeverndepot er etter manges mening en reduksjon av beredskapen. Saken har vært tatt opp med statsråden på mange ulike måter og gjennom mange ulike kanaler tidligere. Det er på bakgrunn av den aktuelle hendelsen mandag 20. september 2004 at jeg igjen henvender meg til statsråden om denne problemstillingen. Jeg håper at hendelsen fører til at statsråden åpner for å gå gjennom hele beredskapssituasjonen i området på nytt. Jeg håper konklusjonen av en slik ny vurdering blir den som etter mitt skjønn er den eneste riktige; beredskapen i området må styrkes med ved ulike tiltak. Et slikt tiltak for styrket beredskap er å opprettholde et fullverdig oljeverndeponi på Fedje.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Fiskeridepartementet har det overordnede ansvaret for en tilfredsstillende statlig oljevernberedskap som ikke bare verner enkelte spesielle risikoområder, men som skal dekke hele kysten. Konsekvensene av et oljeutslipp vil kunne bli omfattende uansett hvor hendelsen skjer. Beredskapen må derfor være på et akseptabelt nivå langs hele kysten.
Dette betyr blant annet at myndighetene må være villige til å omlokalisere beredskapsressurser, dersom grundige risikoanalyser tilsier at dette gir en bedre total dimensjonering av beredskapen.
Jeg vil også understreke at norsk oljevernberedskap ikke må vurderes ut fra statens ressurser alene. Oljevernberedskapen bygger på et samspill som favner alle ressurser nasjonen besitter i akutt forurensningssammenheng - både private, kommunale og statlige ressurser.
Oljevernberedskapen i Hordaland ble senest vurdert i forbindelse med Statens forurensningstilsyns (SFTs) analyse av utstyr- og personellbehovet til den statlige oljevernberedskap langs hele norskekysten i 2001. Videre ble det gjennomført en særskilt beredskapsanalyse for den ytre delen av Fensfjorden/Nord-Hordaland. Denne ble sluttført av Kystdirektoratet i 2003. Analysene viste et behov for å styrke oljevernberedskapen ved Florø/Stadt. Videre viste analysene at det er tilgjengelig så store offentlige og private beredskapsressurser at målsettingene for oljevernberedskapen i Nord-Hordaland nås uten å ta i bruk det statlige beredskapsdepotet på Fedje. Man behøver heller ikke ta i bruk alle de øvrige beredskapsressurser i privat eller offentlig regi for å nå de gitte krav til responstider. Dette har sammenheng med at det på Sture og Mongstad er bygget opp en betydelig privat beredskap som raskt vil bli mobilisert ved en statlig aksjon også utenfor bedriftenes primære ansvarsområder.
De totale statlige, kommunale og private oljevernressursene i Sture- og Mongstad-området (Fensfjordbassenget) er nå ca. 17 800 meter lense og 20 oljetopptakere.
Med bakgrunn i analysene besluttet Fiskeridepartementet å flytte hoveddepotet fra Fedje til Florø. På grunn av Fedjes plassering i forhold til skipstrafikken i området ble det besluttet å opprette et nytt statlig mellomdepot på Fedje. Disse beslutningene må ses i sammenheng med at det statlige hoveddepotet i Bergen er styrket og flyttet til oljebasen på Ågotnes. Etter Kystdirektoratets vurdering vil den faktiske responstiden fra depot til skadested, kunne være kortere fra Ågotnes enn fra Fedje, til tross for Fedjes beliggenhet.
Når depotet på Fedje er omgjort til mellomdepot, vil de totale ressursene i området være ca. 16 600 meter lense og 19 oljetopptakere.
Den samlede beredskapen i Nord-Hordaland er således meget slagkraftig, både med hensyn til beredskapsressurser og i forhold til kort responstid. Det gjennomføres også årlige øvelser under statlig regi, basert på samhandling mellom den private, kommunale og statlige beredskapen.
Slik jeg ser det, gir ikke hendelsen med gasstankeren "Marte" grunn til å endre på beslutningen om depotstrukturen i regionen. Hendelsen understreker imidlertid betydningen av forebyggende sjøsikkerhet, og den viste også at man er godt forberedt på denne type hendelser.
Jeg vil her blant annet peke på at Fedje trafikksentral kalte opp slepebåt umiddelbart da de oppdaget at skipet ikke hadde fremdrift. Dette medførte at slepebåt allerede var på vei da trafikksentralen mottok melding fra skipet om at de hadde problemer. På grunn av den raske håndteringen hindret man at skipet grunnstøtte. Jeg vil også bemerke at samordningsplanen for Sture og Mongstad og oljeverndepotet på Fedje var aktivisert, slik at man raskt kunne iverksette en oljevernaksjon dersom dette hadde blitt nødvendig.