Skriftlig spørsmål fra Sylvia Brustad (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:954 (2003-2004)
Innlevert: 22.09.2004
Sendt: 23.09.2004
Besvart: 28.09.2004 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Sylvia Brustad (A)

Spørsmål

Sylvia Brustad (A): Vil statsråden legge til rette for etablering av et akevittutsalg for i Løiten Brænderi?

Begrunnelse

I over 150 år Løiten Brænderi produsert sprit med norske poteter som råstoff. I 1927 ble Løiten Brænderis Destillasjon overtatt av AS Vinmonopolet. Over tid har produktene fra Løitens Brænderi blitt godt kjente merkevarer, både innenlands og utenlands. Produksjonen ved Løitens Brænderi har også gitt Løten kommune flere fortrinn. Kommunen arbeider for å opprettholde et godt og variert service tilbud til sine innbyggere og for besøkene. Dette krever både videre vekst og utnytting av lokale fortrinn kommunen har. Derfor er det i gang satt et arbeid for å få etablert et eget utsalg av produktene ved Løitens Brænderi. Dette vil være med på å ytterligere styrke Løten kommunes historie og tradisjoner.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Et spesialutsalg for akevitt eller andre alkoholholdige drikkevarer som inneholder mer enn 4,75 volumprosent alkohol, ville forutsette en lovendring i alkoholloven som gjorde det mulig å gjøre unntak fra detaljmonopolet. Det er tunge alkoholpolitiske argumenter mot å foreslå en slik lovendring.

Monopolordningen for detaljsalg av alkoholholdig drikk er en av grunnpilarene og en viktig del av helheten i den norske alkoholpolitikken. En alkoholpolitikk basert på detaljsalgsmonopol og begrenset tilgjengelighet vil bli mindre effektiv og fremstå som lite troverdig dersom det gjøres unntak i loven for ulike former for spesialutsalg for lokalprodusert alkohol med næringspolitiske hensyn som begrunnelse. Jeg viser særlig til at fraværet av privatøkonomiske interesser er et viktig kjennetegn ved monopolordningen.

Jeg vil dessuten peke på at når det reises spørsmål om norsk alkohollovgivnings forenlighet med EØS-avtalen, er det prinsipielt svært viktig for norske myndigheter å kunne vise til at alkoholloven er konsekvent, og at den ikke gir nasjonale og lokale produsenter omsetningsmessige fortrinn i forhold til utenlandske produsenter. Ethvert unntak fra monopolordningen vil bli brukt som argument mot monopolets betydning som tilgjengelighetsbegrensende virkemiddel, og for ytterligere unntaksadgang på andre grunnlag.

På denne bakgrunn vil jeg ikke foreslå lovendringer som kan legge til rette for etablering av et akevittutsalg i Løiten Brænderi.