Skriftlig spørsmål fra Odd Roger Enoksen (Sp) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:959 (2003-2004)
Innlevert: 24.09.2004
Sendt: 24.09.2004
Besvart: 01.10.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Odd Roger Enoksen (Sp)

Spørsmål

Odd Roger Enoksen (Sp): I kommunene Meløy, Gildeskål og Rødøy i Nordland har fem jerver tatt anslagsvis 1 200 av de 10 000 sauene som har vært på beite i sommer. Dette er en fortvila situasjon. Flere tiltak er prøvd for å få felt jervene, men med dårlig resultat, blant annet fordi det er så vanskelig jaktterreng.
Hva vil miljøvernministeren gjøre for å få tatt ut de skadegjørende jervene i dette beiteområdet?

Begrunnelse

Ekstraordinært store tap og omfattende lidelser hos dyr som er angrepet av jerv, har ført til at den lokale dyrevernnemnda vurderer å forby å sende sauer på utmarksbeite. På denne måten prøver de å tvinge fram en løsning på saken. 70 sauebønder i området er redd de vil miste næringsgrunnlaget om ikke jerveproblemet blir løst.
Det synes å være enighet om at jervene skal tas ut, men at miljøvernmyndighetene ikke har lykkes med å gjennomføre dette så langt. Det er derfor behov for å finne nye og mer effektive tiltak.
Fra lokalt hold blir det også foreslått en del nye virkemidler som bør prøves ut. Dette er blant annet
- å fjerne lisensplikten på jervejakt
- å iverksette jevejakta umiddelbart etter sauesanking slik at elgjergere kan nyttiggjøres
- å tillate fangstbåser som gir mulighet for merking og sporing av ynglende jervetisper
- å innføre skuddpermie for å øke interessen for den krevende jakta.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Spørsmålet gjelder behovet for tiltak knyttet til skader på sau forvoldt av jerv.

Det har i sommer vært store tap av sau og lam i kommunene Meløy, Gildeskål og Rødøy. Jeg har fått opplyst at både jerv, gaupe, kongeørn og rødrev er påvist som skadevoldere i området. I tillegg er det påvist dødsårsaker som ikke er knyttet til rovvilt. Jeg har merket meg at jerv er den enkeltfaktoren som i størst grad har påvirket tapets størrelse, og har derfor forståelse for behovet for felling.

Så langt i år rapporterer Direktoratet for naturforvaltning at det er avlivet to jerver i dette området. Den 1. oktober starter lisensjakt på jerv. I det lisensjaktområdet som omfatter disse kommunene kan det felles til sammen 5 jerv.

I høst er det også gjennomført tidlig nedsanking av sau i dette området. Fylkesmannen i Nordland har gitt tilsagn om inntil 900 000 kr for å dekke brukernes kostnader med dette tiltaket. I tillegg bevilget det regionale rovviltutvalget 175 000 kr til å opparbeide arealer som kan nyttes til sikring og beredskapsarealer for tidlig sanking i disse kommunene. Ut over dette erstattes selvsagt all sau som er tatt av rovvilt, slik at dyreeier ikke blir økonomisk skadelidende. De gjennomførte tiltakene har åpenbart bidratt til å redusere tapene i forhold til en situasjon uten tiltak, men jeg konstaterer at ytterligere tiltak er påkrevd.

Fylkesmannen i Nordland har hatt et betydelig fokus på dette området i årets beitesesong, basert på erfaringene fra 2003. Når det likevel har oppstått store tap i år, må erfaringene fra inneværende beitesesong benyttes i planlegging av tiltak før neste sesong. Her er det viktig at både forvaltning og berørte brukere er med. Allerede i begynnelsen av november vil det første drøftingsmøtet bli avholdt. Her vil også Direktoratet for naturforvaltning delta.

De mest aktuelle tiltak på kort sikt er den kommende lisensjakten. Lisensjakt er, og skal være, det viktigste virkemidlet når det gjelder bestandsregulering av jerv i slike skadeområder. Det er viktig at denne lisensjakten målrettes mot de områder der tapene av sau eller tamrein er store.

Basert på resultater fra lisensjakten vil miljøvernmyndighetene vurdere behovet for ytterligere felling av jerv i området våren 2005. Felling av tisper og unger fra eventuelle hi i disse kommunene er et slikt aktuelt tiltak. Forrige vinter ble det benyttet helikopter i fellingsforsøk i området, og dette vil også kunne være aktuelt igjen. I spørsmålet fra representanten Enoksen vises det til nye virkemidler som er blitt foreslått fra lokalt hold. Adgangen til å bruke bås til fangst av jerv er allerede etablert i forbindelse med lisensjakten. Det er mindre aktuelt å oppheve kravet til at jegere skal ha lisens for denne type jakt på en art som har et strengt vern etter nasjonalt lovverk og internasjonale konvensjoner. Lisensjakten på jerv starter bare en uke etter at elgjakten har startet. Det er full anledning for alle elgjegere som ønsker å delta i jakt på jerv, til å søke lisens for slik jakt.

I tråd med Stortingets føringer vil det fra 1. april neste år skje en omorganisering av rovviltforvaltningen ved at alle virkemidler i denne regionen blir samlet i en ny rovviltnemnd. Denne nemnden vil få hovedansvaret for både lisensjakt, kvotejakt, skadefelling og forebyggende og konfliktdempende tiltak innenfor de rammer som de nasjonale bestandsmålene i regionen setter. Nemnden skal også gi anbefalinger om bruken av landbrukspolitiske og reindriftspolitiske virkemidler i regionen for å sikre en best mulig samordning med de miljøpolitiske virkemidlene. Nemndens langsiktige strategi skal nedfelles i en forvaltningsplan for rovvilt i regionen. Samlet vil dette kunne bidra til at innsatsen rettet mot felling av rovvilt og innsatsen rettet mot forebyggende tiltak blir mer samstemt og målrettet.

Jeg kan forsikre at miljøvernmyndighetene legger stor vekt på å redusere risikoen for nye skadesituasjoner i området gjennom de samlede virkemidler som er tilgjengelige.