Skriftlig spørsmål fra Odd Roger Enoksen (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:962 (2003-2004)
Innlevert: 24.09.2004
Sendt: 27.09.2004
Besvart: 05.10.2004 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Odd Roger Enoksen (Sp)

Spørsmål

Odd Roger Enoksen (Sp): De siste årene har Norge vridd sin deltakelse i internasjonale operasjoner over fra FN-operasjoner til NATO-operasjoner. Å delta i internasjonale fredsbevarende operasjoner eller andre typer operasjoner er svært ressurskrevende.
Hvor store økonomiske ressurser har vi brukt årlig på henholdsvis FN-ledede operasjoner og NATO-operasjoner (også operasjoner hvor vi har bidratt med politistyrker) siden 1990 hvis man medregner alle kostnader knyttet til personell, materiell og ledelse av operasjonene?

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: Når det gjelder norsk politis deltakelse, opplyser Justisdepartementet at utgiftene de senere år har beløpt seg til om lag 50-60 mill. kr årlig. For Forsvarets del har kostnadene det enkelte år vært som følger (løpende mill. kroner) 1):

Type mandat

År FN-ledede operasjoner Flernasjonale operasjoner med FN-mandat, inkl. NATO-ledede operasjoner

1990 336,0

-

1991 489,2 55,8 (Irak)

1992 520,7 -

1993 687,3 I hovedsak -

1994 1 037,6 Libanon 2)

-

1995 696,3 120,0 (Bosnia)

1996 413,0 596,4 (Bosnia)

1997 348,1 617,3 (Bosnia)

1998 451,8 804,5 (Bosnia)

1999 359,6 1 590,5 (Bosnia)



2000 75,7 2 056,9 (Bosnia/Kosovo)

2001 34,6 1 638,9 (Bosnia/Kosovo)

2002 33,4 1 288,5 (Kosovo)

773,4 (Afghanistan)

2003 27,0 901,0 (Kosovo, Afghanistan)

121,0 (Afghanistan)

2004 (budsj.) 40,0 503,0 (Kosovo, Afghanistan)

157,0 (Irak)

Som det fremgår av oversikten har Norge siden midten av 1990-tallet utvidet sin deltakelse i koalisjonsledede og NATO-ledede operasjoner. Samtlige operasjoner er gjennomført med basis i vedtak i Sikkerhetsrådet i FN. Unntaket fra dette er det NATO-ledede engasjementet som Norge deltok i våren 1999 i Kosovo, som var solid folkerettslig forankret (ikke inkludert i tabellen).

Som det videre fremgår er deltakelsen i FN-ledede operasjoner redusert fra 1999/2000. Dette har i første rekke sammenheng med at Norge, under Sentrumsregjeringen, avsluttet sitt engasjement i Libanon.

FN spiller en nøkkelrolle for norsk sikkerhetspolitikk. Organisasjonen disponerer ikke selv de nødvendige ressurser som gjør den i stand til å gjennomføre alle operasjoner som det kan være nødvendig å etablere i arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet, jf. FNs Brahimirapport ("Panel on United Nations Peace Operations, august 2000). I lys av dette har FN ønsket at regionale organisasjoner som EU, NATO og AU (Den Afrikanske Union) påtar seg et større ansvar, og har derfor i en rekke tilfeller gitt mandat til operasjoner der medlemsland eller denne typen regionale organisasjoner står for den faktiske gjennomføringen. Det har m.a.o. utviklet seg en internasjonal "arbeidsdeling" på området. NATO har stilt sine og medlemslandenes ressurser til rådighet for å sikre at FN-vedtak etterleves. Dette har bidratt til å styrke FNs relevans og troverdighet, og ligger til grunn for Norges økte deltakelse i slike operasjoner.

Fotnoter:

1) Fom. 2004 dekkes regulativlønnsutgiftene for fast ansatte i Forsvaret som deltar i internasjonale operasjoner, av hjemmeavdelingen. Utgiftene inngår derfor ikke i de aktuelle tallene i oversikten.

2) Enkelte år omfatter tallene også utgifter til FN-operasjonene i Somalia og Bosnia.