Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:964 (2003-2004)
Innlevert: 27.09.2004
Sendt: 27.09.2004
Besvart: 04.10.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): I St.meld. nr. 62 (1991-92) blir forslaget til Hallingskarvet nasjonalpark omtalt å være på ca. 300 km2, og med storparten av arealet på statsallmenning. Det verneforslaget som blei lagt fram i juni 2004 omfatter hele 434 km2 nasjonalpark og 58 km2 landskapsvernområde. Det foreslåtte arealet er dermed blitt ca. 60 pst. større enn opprinnelig forutsatt.
Mener statsråden at en så stor utvidelse av arealet er i tråd med føringene i nasjonalparkmeldinga?

Begrunnelse

Lokalmiljøet rundt den foreslåtte nasjonalparken og Hol kommunestyre har gitt klar beskjed om at de mener det foreslåtte verneområdet er for stort. I 1987 slutta Hol kommunestyre seg i prinsippet til forslaget om oppretting av nasjonalpark for Hallingskarvet, avgrensa til statens grunn.
Under arbeidet med nasjonalparken gikk fylkesmannen i Buskerud først ut med et vurderingsområde på hele 570 km2. I det forslaget som er sendt til DN i juni 2004 er det totale verneområdet foreslått til 492 km2, derav 58 km2 landskapsvernområde. 53 pst. av nasjonalparken er på statlig grunn og hele landskapsvernområdet er på privat grunn. Hol kommunestyre gjorde i mars i år et klart vedtak der det avviste ethvert forslag til landskapsvernområde.
De sterke konfliktene knytta til landskapsvernområdet skyldes blant annet at det omfatter støler, områder der det drives hogst og potensielle hytteområder. Hele arealet er privat grunn, og grunneiere og lokalsamfunn mener det foreslås for sterke restriksjoner på bruken av området.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Verneplanen for Hallingskarvet er ett av mange forslag som har vært forelagt Stortinget gjennom behandlingen av St.meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, jf. Innst. S. nr. 124 (1992-93). Meldingen bygget bl.a. på en offentlig utredning (NOU 1986:13) fra daværende Statens naturvernråd. Rådet foreslo opprettelse av nasjonalpark for å sikre naturverdiene knyttet til Hallingskarvet og anslo det aktuelle området til ca. 300 km2. Dette ble referert i stortingsmeldingen. I Miljøverndepartementets merknad til forslaget og som også baserer seg på resultatet av en omfattende høring av Naturvernrådets utredning, heter det bl.a. i meldingen side 107:

"Departementet er innstilt på å videreføre forslaget om nasjonalpark for Hallingskarvet. Blant annet skal Lengjedalen vurderes tatt med i nasjonalparken. Det vil videre være aktuelt å vurdere områdene vestover mot Vangebreen som del av verneforslaget samtidig som behovet for et ytre landskapsvernområde også vil bli vurdert."

På denne bakgrunn innstilte Regjeringen på at verneforslaget skulle videreføres i landsplanen og at nasjonalpark med eventuelt landskapsvernområde er de mest aktuelle verneformer. Det ble ikke sagt noe om størrelsen på et eventuelt framtidig verneområde.

Stortingets behandling av landsplanen gav heller ingen bindinger med hensyn til størrelsen på de ulike verneforslagene som var omtalt i meldingen. I komitéinnstillingen side 15 heter det:

"Komiteen har merket seg at Stortinget i St.meld. nr. 62 ikke inviteres til å gjøre vedtak om det enkelte forslag til vern. Komiteen viser til at grenser for nasjonalparker og andre verneområder må avklares i den videre prosessen."

Jeg kan derfor ikke se at det høringsutkastet som nå ligger ute til lokal behandling er i strid med føringer i nasjonalparkmeldingen og Stortingets senere behandling.

Det er grunn til å understreke at fylkesmannen i Buskerud har fått i oppdrag av Regjeringen via Miljøverndepartement å utrede et forslag til vern av Hallingskarvet. Fylkesmannen skal ikke fatte noe vedtak. Myndigheten til å fatte vedtak i slike saker er tillagt Kongen i statsråd.

Det er lagt opp til en omfattende og demokratisk behandlingsprosedyre der alle impliserte parter skal få anledning til å komme fram med sine synspunkter. Det er bl.a. opprettet en egen referansegruppe med representasjon fra lokale interesser som skal bistå fylkesmannen i arbeidet. Senere skal Direktoratet for naturforvaltning avgi sin faglige innstilling etter en sentral høringsrunde.

Målet er et Regjeringen skal få et bredest og best mulig grunnlag, både naturfaglig og ikke minst i forhold til ulike brukerinteresser, for å kunne fatte endelig beslutning i vernesaken. Jeg håper vi skal få til et resultat som flest mulig kan være fornøyd med og som bl.a. kan bidra til nye muligheter for verdiskaping og næringsutvikling i de berørte bygdelag.