Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:969 (2003-2004)
Innlevert: 29.09.2004
Sendt: 29.09.2004
Besvart: 06.10.2004 av landbruks- og matminister Lars Sponheim

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Tomtefesteloven ble før sommeren endret slik at fester av fritidseiendom i statsallmenninger, gitt visse vilkår, skal kunne løse inn tomten. Dette vil gi store inntektsreduksjoner for fjellstyrene, som har en stor del av sine inntekter fra festeavgifter.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at fjellstyrene settes økonomisk i stand til å ivareta sine oppgaver, når inntektene fra tomtefeste reduseres?

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Jeg vil innledningsvis bemerke at endringene i tomtefesteloven, som innebærer at det gis innløsningsrett i statsallmenningene, innebærer noe helt nytt. Det har tidligere ikke vært innløsningsrett på disse eiendommene og det har vært en sterkt begrenset adgang til salg av statsallmenningsgrunn. Det var fra Regjeringens side heller ikke foreslått å innføre rett til innløsning. Bakgrunnen for Regjeringens holdning var de særegne forhold som gjør seg gjeldende i statsallmenningene mht. rettigheter og forvaltning. Jeg viser i denne forbindelse til Ot.prp. nr. 41 (2003-2004), sidene 36 og 37, hvor innløsningsspørsmålet i forhold til allmenningene er behandlet. Under høringen frarådet også flere av høringsinstansene at innløsningsrett i allmenninger skulle lovfestes. Når innløsningsrett nå likevel er vedtatt oppstår spørsmål om hvordan innløsningssummene skal fordeles og spørsmål om konsekvensene for fjellstyrene som i dag henter en vesentlig del av sine inntekter fra festavgifter.

Etter fjellovens bestemmelser skal det være fjellstyre i alle kommuner der det er statsallmenning. Fjellstyret har som oppgave å administrere bruk og utnytting av bygdefolks jordbrukstilknyttede rettigheter, og befolkningens adgang til utøvelse av jakt og fiske. Fjellstyret skal også arbeide for at statsallmenningene brukes på en måte som fremmer næringslivet i bygdelaget og som tar vare på naturvern og friluftsinteressene. For hvert fjellstyre skal det være en fjellkasse for å finansiere disse lovfestede oppgavene. I henhold til loven skal fjellkassen ha halvparten av de løpende festeinntektene fra hytter og hoteller i vedkommende statsallmenning. Festeinntektene er, sammen med inntektene fra jakt og fiske, hovedinntektskilden for fjellkassen og dermed for fjellstyrets virksomhet. Resten av inntektene i statsallmenningene går inn i et grunneierfond som forvaltes av Statskog SF, og som anvendes til administrasjon og fellestiltak i statsallmenningene, bl.a. til næringsutvikling og infrastruktur i tråd med retningslinjene i loven. Inntektene fra statsallmenningene anvendes således bare i statsallmenningene, og holdes atskilt fra statens øvrige midler og inngår heller ikke i Statskogs regnskap.

Fjelloven regulerer i og for seg ikke hvordan innløsningssummene skal anvendes, ettersom det tidligere ikke har vært adgang til innløsning i statsallmenninger. Dette reiser juridiske spørsmål som Regjeringen nå vil vurdere nærmere. Det er usikkert hvor mange som vil kreve innløsning, og innløsningssummene er også usikre. Dersom mange festere velger å innløse vil de løpende festeinntektene etter hvert avta, og bli erstattet av engangssummer fra festerne. Hvilke konsekvenser dette vil få for fjellstyrene har vi ikke full oversikt over, og jeg kan foreløpig ikke gi noe endelig svar på hvilke tiltak Regjeringen vil iverksette.