Skriftlig spørsmål fra Ursula Evje (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:972 (2003-2004)
Innlevert: 29.09.2004
Sendt: 30.09.2004
Besvart: 08.10.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Ursula Evje (Uav)

Spørsmål

Ursula Evje (FrP): Tidlig på sommeren fant en utbygger av et privathus tønner nedgravd på sin eiendom. Som følge av dette måtte byggearbeidene stoppe opp. Ingen ønsker å påta seg ansvar for deponering i grunnen og SFT har ikke svart på henvendelsen fra grunneier.
Vil statsråden hjelpe til med å skaffe klarhet for grunneier innen rimelig tid på denne vanskelige situasjonen?

Begrunnelse

For innbyggere i Skedsmo kommune er det velkjent at Lillestrøm er spesielt belastet med ukartlagte utslipp til vann og deponeringer til grunnen. Det er uro i befolkningen i forhold til det som oppfattes å kunne ha en helsemessig konsekvens i forhold til dette. Derfor er det viktig å få klargjort ansvarsforhold for denne miljøsituasjonen og at dette skjer så raskt som mulig. Innbyggere i kommunen som ønsker å utnytte eiendommene sine må kunne være trygge for at de ikke blir utsatt for ubehagelige overraskelser og ansvar med påfølgende kostnader for eventuell ukartlagt forurensning.
Media har i den senere tid belyst flere forhold knyttet til utslipp fra Institutt for Energiteknikk på Kjeller. I den forbindelse har det igjen startet et arbeid for kartlegging av hva som foregikk ved bedriften på 1950-tallet. Det er videre velkjent i befolkningen at disse utslippene ikke er de eneste. Det kan kort nevnes utslipp til Fjellhamarelva fra Fjellhamar Bruk, Strømmen Værksted og Strømmen Staal. Denne elven munner for øvrig ut i Nitelva i Vollaområdet, Volla har utslipp fra IFE, Forsvaret og generell utslippsforurensning. Kommunen har tidligere huset verksteder for impregnering av stopler og sviller med mer for både NSB og nåværende Telenor. Videre har Dynea sin virksomhet på Lillestrøm med der tilhørende utslipp og uklarhet om deponering av avfall til grunnen.
I den foreliggende sak er både kommunen, Dynea og SFT blitt kontaktet. Grunneier har blitt informert skriftlig fra Dynea om at "SFT ved Bjørnstad anså det som at det blir statens ansvar å bistå grunneier i opprydding når slike saker oppstår".
Den uoversiktlige situasjonen som foreligger i Skedsmo kommune med hensyn til forurensning og eventuelle tillatelser til deponering i grunnen må finne sin løsning slik at innbyggerne ikke for fremtiden må bære ansvar for forhold som ligger utenfor deres kontroll. Videre er det viktig at innbyggerne i kommunen kan få visshet i om utslipp og forurensning i tidligere år ikke har en negativ effekt på deres og sine barns helse på kort og lang sikt.
Jeg håper statsråden ser den vanskelige situasjonen som befolkningen generelt lever med og situasjonen som den omtalte utbygger er kommet i ved å ønske å bygge hus på sin eiendom. Dette er et bygg som kommunen har gitt byggetillatelse for.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Kommunen er forurensningsmyndighet i bygge- og gravesaker der det skal graves i forurenset grunn. I henhold til forskriftsreglene må den som selv velger å sette i gang graving (her: grunneieren) i forurenset grunn sørge for at det gjøres nødvendige undersøkelser og risikovurderinger først. Basert på disse skal det så lages en tiltaksplan, som godkjennes av kommunen. Ifølge vanlig praksis må den ansvarlige (her: grunneieren) selv betale for undersøkelsene, risikovurderingen og eventuelle oppryddings- eller sikringstiltak. Eventuelt kan han kreve pengene tilbake av den som forårsaket forurensingen, dersom denne finnes. Dette blir i så fall et privatrettslig spørsmål.

Dersom man velger å ikke fortsette bygge- og graveaktiviteten, vil man heller ikke trenge å følge opp forskriftskravene til slik aktivitet. Forurensningen blir da liggende, og forurensningsmyndigheten, i dette tilfellet SFT eller fylkesmannen (avhengig av type grunneier/tiltakshaver) kan på selvstendig grunnlag pålegge den ansvarlige å gjennomføre undersøkelser eller tiltak, dersom de vurderer at det er behov for det. SFT/fylkesmannen vil i hovedsak rette pålegget til den som forårsaket forurensningen (kilden). Der denne ikke kan finnes eller ikke er betalingsdyktig, kan pålegg rettes mot grunneieren som ansvarlig. I slike saker må det alltid vurderes i hvilken grad det er rimelig å pålegge grunneieren denne kostnaden. Dersom kostnaden anses som urimelig iht. forurensingslovens bestemmelser eller den ansvarlige ikke har tilstrekkelig økonomisk bæreevne, kan staten i visse tilfeller gå inn og bære deler av kostnadene.

Jeg viser til at SFT i brev av 29. september til grunneieren har redegjort for myndighetsfordeling, tiltakshavers ansvar og saksgang i slike saker. I tillegg opplyser SFT at de hadde gitt slike opplysninger muntlig til grunneieren da han ringte SFT om saken. SFT opplyser videre at de har vært i kontakt med Skedsmo kommune som vil følge opp saken og involvere SFT ved behov. Kommunen jobber nå med å hjelpe grunneieren med å avdekke hvordan forurensningen kan ha oppstått og hvem som kan ha vært ansvarlig for dette. Kommunen vil også avklare om de selv har et ansvar som forurenser, dersom det viser seg at dette dreier seg om avfall fra en gammel kommunal fylling.

Miljøvernmyndighetene tok initiativ til en landsdekkende kartlegging av mulige områder med forurenset grunn fra slutten av 80-tallet. I Skedsmo kommune er det identifisert noen lokaliteter hvor det er behov for tiltak eller videre undersøkelser. På de fleste av disse er det allerede gjennomført tilstrekkelige undersøkelser og tiltak. Informasjon om kjente lokaliteter med forurenset grunn er allment tilgjengelig fra SFTs hjemmeside. Når det gjelder den generelle forurensningssituasjonen i Skedsmo kommune, viser jeg til at jeg har sørget for at miljøinformasjon vedrørende mulige tidligere utslipp og deponeringer av miljøgifter i Skedsmo kommune vil bli sammenholdt med forurensningsinformasjon innhentet av helsemyndighetene, for videre vurderinger vedrørende mulige helseeffekter for den berørte befolkningen.

Kommunen følger opp denne saken videre som rette myndighet, og hjelper grunneieren i en avklaring av den opprinnelige ansvarlige for forurensningen.