Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:974 (2003-2004)
Innlevert: 30.09.2004
Sendt: 30.09.2004
Besvart: 08.10.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): I et høringsbrev skriver Miljøverndepartementet at de har vektlagt konfliktvurdering og lokalsamfunnets innflytelse ved formulering av rovviltnemndenes oppgaver og funksjon og tallet på rovdyr i regioner.
Kan statsråden opplyse hvem departementet har benyttet seg av i sine vurderinger når de ikke har oppnevnt rovviltnemndene, og vil denne unnlatelsen av lokaldemokratisk innflytelse styrke tilliten mellom departementet og innbyggerne i lokalsamfunn slik Stortinget påla Regjeringen?

Begrunnelse

1 200 sauer er antagelig tatt av jerv i de tre Nordlandskommunene Meløy, Gildeskål og Rødøy i sommer. Samtidig har ulv tatt både sau, hester og storfe i Østerdalen. Dyrevernmyndighetene (Mattilsynet) truer med å avvikle saueholdet i de tre kommunene på grunn av jervens herjinger. Dette bryter med intensjonene som et flertall på Stortinget ga uttrykk for under behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur. Det er en generell oppfatning at Stortinget har vedtatt at forvaltning av rovdyr ikke skal sette beitenæring, dyrevelferd eller arbeidsplasser i lokalsamfunn under press.
I den forbindelse med etableringen av rovviltsoner, skulle det opprettes regionale nemnder, rovviltnemnder. Disse er ikke oppnevnt. Likevel har Miljøverndepartementet i et høringsbrev om forvaltning av rovvilt satt opp fordeling av rovdyrstammer i de forskjellige rovdyrsonene. I brevet blir det hevdet at konfliktvurdering er vektlagt for flere rovviltarter og for flere regioner. Forholdet til lokalsamfunnene er også vektlagt, heter det. I husdyrorganisasjoner og lokalsamfunn spørs man seg hvordan Miljøverndepartementet har vektlagt konfliktvurdering og forholdet til lokalsamfunnet når departementet ikke har opprettet rovviltnemndene. Det blir stilt spørsmål om departementet har hatt kontakt med folkevalgte i lokalsamfunn. Særlig fordi innbyggerne i lokalsamfunn opplever at Miljøverndepartementet ikke driver en reell aktiv og dynamisk forvaltning, der skadedyrene blir tatt ut. I stedet opplever man at en engere krets rovdyrforskere og byråkrater har laget kriteriene for dagens rovdyrpolitikk. Direktoratet for naturforvaltning har måttet tåle, og må tåle sterk kritikk for sin nærmest eneveldige rolle i rovviltforvaltningen, og dette bidrar klart til å bygge opp om den voksende mistilliten som har oppstått mellom stortingspolitikere og Miljøverndepartementet på den ene side, og lokalpolitikere, lokalbefolkningen og husdyrholdere på den andre siden. Administrerende direktør Arne Røra i skogeierorganisasjonen Norskog hevder i et innlegg i Nasjonen 28. september at mangelen på magemål hos rovdyrvernerne blant forskere og byråkrater er så overveldende at systemet fremstår som en parodi på seg selv.
Det er viktig å påpeke at Miljøverndepartementets oppførsel bryter med Stortingets intensjoner som går ut på at husdyrbrukere skal kunne drive aktivt landbruk i rovdyrsoner.
I Nordland kan 70 bønder bli truet til å avvikle saueholdet på grunn av jerven. Også utenfor rovdyrsonene i Østerdalen truer Miljøverndepartementets politikk gårdsdriften for bøndene ved at myndighetene unnlater å gripe inn og gjennomføre vedtatt politikk, nemlig å avlive rovdyr som går løs på husdyr.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Stortinget fastsatte gjennom behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004), rammene for en ny rovviltpolitikk. Målet med de foreslåtte endringene er å sikre økt forutsigbarhet og økt lokal innflytelse i forvaltningen samtidig som overlevelsen til rovviltartene ikke skal trues. Det er også et mål å legge til rette for tilpasninger som kan redusere risikoen for rovviltangrep på husdyr og tamrein.

Stortinget la til grunn at det skal opprettes 8 regionale rovviltnemnder som skal ha hovedansvaret for forvaltningen av rovvilt innenfor hver sin region. Nemndene skal oppnevnes av Miljøverndepartementet blant representanter fra fylkeskommunene og Sametinget. Jeg har fulgt opp dette gjennom brev av 23. juni i år der Miljøverndepartementet ber fylkeskommunene, Oslo kommune og Sametinget foreslå kandidater til de respektive regionale rovviltnemndene.

Departementet har i utkastet til forskrift om forvaltning av rovvilt, som ble sendt på høring den 14. september i år, konkretisert nærmere mandat, oppgaver, ansvar og virketid for de regionale nemndene. Det foreslås at nemndene får ansvaret for å utarbeide en forvaltningsplan for rovvilt, ansvaret for forebyggende og konfliktdempende virkemidler i regionen, og ansvaret for de ulike jakt- og fellingsregimene for rovvilt i regionen innenfor rammen av fastsatte bestandsmål for hver art. Dette er i tråd med Stortingets behandling av rovviltmeldingen. Høringsfristen for denne forskriften er satt til 15. desember 2004.

Stortinget fastsatte i mai i år mål for antall årlige ynglinger av hver rovviltart for hele landet. Disse bestandsmålene er 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv, 15 ynglinger av bjørn og 3 ynglinger av ulv. For ulv har Stortinget forutsatt at revirområder som også ligger i Sverige kommer i tillegg. For kongeørn skal bestanden opprettholdes med 850-1 200 par i hele landet. Det er departementet som har fått i oppgave og fordele de nasjonale bestandsmålene på de enkelte regionene. Stortinget har imidlertid forutsatt at endelige bestandsmål for regionen skal fastsettes i samråd med nemndene. Jeg vil følge opp dette i tråd med Stortingets forutsetninger.

Rovviltnemndene er nå under oppnevning. Når høringsuttalelsene til forskriften om forvaltning av rovvilt har kommet inn vil departementet, i tråd med Stortingets føringer, legge opp til en prosess med de regionale rovviltnemndene før bestandsmålet i den enkelte region fastsettes.

Som varslet allerede i St.meld. nr. 15 (2003-2004) legger departementet opp til at det nye forvaltningssystemet for rovvilt basert på åtte nye regioner, åtte regionale nemnder, egne bestandsmål i den enkelte region mv. skal være operativt fra 1. april 2005.