Steinar Bastesen (Kp): I et høringsbrev skriver Miljøverndepartementet at de har vektlagt konfliktvurdering og lokalsamfunnets innflytelse ved formulering av rovviltnemndenes oppgaver og funksjon og tallet på rovdyr i regioner.
Kan statsråden opplyse hvem departementet har benyttet seg av i sine vurderinger når de ikke har oppnevnt rovviltnemndene, og vil denne unnlatelsen av lokaldemokratisk innflytelse styrke tilliten mellom departementet og innbyggerne i lokalsamfunn slik Stortinget påla Regjeringen?
Begrunnelse
1 200 sauer er antagelig tatt av jerv i de tre Nordlandskommunene Meløy, Gildeskål og Rødøy i sommer. Samtidig har ulv tatt både sau, hester og storfe i Østerdalen. Dyrevernmyndighetene (Mattilsynet) truer med å avvikle saueholdet i de tre kommunene på grunn av jervens herjinger. Dette bryter med intensjonene som et flertall på Stortinget ga uttrykk for under behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur. Det er en generell oppfatning at Stortinget har vedtatt at forvaltning av rovdyr ikke skal sette beitenæring, dyrevelferd eller arbeidsplasser i lokalsamfunn under press.
I den forbindelse med etableringen av rovviltsoner, skulle det opprettes regionale nemnder, rovviltnemnder. Disse er ikke oppnevnt. Likevel har Miljøverndepartementet i et høringsbrev om forvaltning av rovvilt satt opp fordeling av rovdyrstammer i de forskjellige rovdyrsonene. I brevet blir det hevdet at konfliktvurdering er vektlagt for flere rovviltarter og for flere regioner. Forholdet til lokalsamfunnene er også vektlagt, heter det. I husdyrorganisasjoner og lokalsamfunn spørs man seg hvordan Miljøverndepartementet har vektlagt konfliktvurdering og forholdet til lokalsamfunnet når departementet ikke har opprettet rovviltnemndene. Det blir stilt spørsmål om departementet har hatt kontakt med folkevalgte i lokalsamfunn. Særlig fordi innbyggerne i lokalsamfunn opplever at Miljøverndepartementet ikke driver en reell aktiv og dynamisk forvaltning, der skadedyrene blir tatt ut. I stedet opplever man at en engere krets rovdyrforskere og byråkrater har laget kriteriene for dagens rovdyrpolitikk. Direktoratet for naturforvaltning har måttet tåle, og må tåle sterk kritikk for sin nærmest eneveldige rolle i rovviltforvaltningen, og dette bidrar klart til å bygge opp om den voksende mistilliten som har oppstått mellom stortingspolitikere og Miljøverndepartementet på den ene side, og lokalpolitikere, lokalbefolkningen og husdyrholdere på den andre siden. Administrerende direktør Arne Røra i skogeierorganisasjonen Norskog hevder i et innlegg i Nasjonen 28. september at mangelen på magemål hos rovdyrvernerne blant forskere og byråkrater er så overveldende at systemet fremstår som en parodi på seg selv.
Det er viktig å påpeke at Miljøverndepartementets oppførsel bryter med Stortingets intensjoner som går ut på at husdyrbrukere skal kunne drive aktivt landbruk i rovdyrsoner.
I Nordland kan 70 bønder bli truet til å avvikle saueholdet på grunn av jerven. Også utenfor rovdyrsonene i Østerdalen truer Miljøverndepartementets politikk gårdsdriften for bøndene ved at myndighetene unnlater å gripe inn og gjennomføre vedtatt politikk, nemlig å avlive rovdyr som går løs på husdyr.