Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:9 (2004-2005)
Innlevert: 02.10.2004
Sendt: 04.10.2004
Besvart: 12.10.2004 av olje- og energiminister Thorhild Widvey

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Nå som Russland legger opp til å ratifisere Kyoto-avtalen, så vil det trolig innebære krav om kvotekjøp for varmekraftbaserte strømprodusenter i utlandet som besørger norsk marginalforbruk av kraft.
Hvilke konsekvenser ser statsråden at klimakvoter får for strømprisen til norske forbrukere, og hvor mye vil for eksempel en kvotepris på NOK 100 ev. NOK 200 pr. tonn CO2 utgjøre for strømprisen?

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Vi står overfor store og svært kompliserte utfordringer dersom menneskeskapte klimaendringer skal forhindres. Norge har derfor både et nasjonalt og et globalt ansvar for å motvirke globale klimaendringer. På denne bakgrunn la Regjeringen frem tilleggsmeldingen til St.meld. nr. 54 (2001-2002) hvor det ble varslet en mer offensiv klimapolitikk. Regjeringen foreslo her blant annet et nasjonalt kvotesystem fra 2005. Det var bred enighet i Stortinget om et slikt system og Regjeringen er nå i sluttfasen med utformingen av systemet.

Jeg er svært tilfreds med at Russland nå legger opp til å ratifisere Kyoto-protokollen. Et bredt internasjonalt kvotesystem under Kyotoprotokollen gir god sikkerhet for at det fastsatte målet nås fordi de nasjonale myndighetene kan fastsette den totale utslippsmengden som skal tillates fra virksomhet som omfattes av kvotesystemet. Kvotehandel innebærer at det gis adgang til å omsette utslippsrettigheter. Et bredt kvotesystem vil være svært avgjørende i forhold til en harmonisert og effektiv internasjonal virkemiddelbruk.

Et internasjonalt samarbeid om de miljøpolitiske rammebetingelsene for energiproduksjon vil generelt kunne få konsekvenser for prisdannelsen i energimarkedene. Utviklingen i nordiske energipriser bestemmes av utviklingen og sammensetningen av produksjon og etterspørsel i de nordiske landene, og utviklingen i det europeiske kraftmarkedet som vi er koblet sammen med gjennom overføringslinjer. Virkningene på den norske kraftprisen av CO2-kvoter vil derfor i første rekke komme gjennom den virkning slike kvoter vil ha i andre nordiske land og det europeiske kraftmarkedet.

Kostnadene ved produksjon av kraft i disse landene vil blant annet bestemmes av prisutviklingen på råvarer, og ulike rammebetingelser, som skatter og avgifter. De fleste europeiske landene har allerede i dag en omfattende virkemiddelbruk overfor utslipp av klimagasser. Virkningene av kvoter for CO2-utslipp vil blant annet være svært avhengig av hvilke tilpasninger som finner sted i den eksisterende virkemiddelbruken i de øvrige nordiske landene og i de sentrale landene i det europeiske kraftmarkedet.

Det er utført ulike beregninger av CO2-kvoters virkning på utviklingen i kraftprisen. Forutsetninger som legges til grunn for energisektoren på ulike tidspunkt er viktige for resultatene i analysene. Videre er dette normalt partielle beregninger hvor det ikke er foretatt tilpasninger i øvrig virkemiddelbruk som en følge av innføringen av CO2-kvoter. Virkningen på kraftprisen vil blant annet også være avhengig av tildelingsmetoder og allokering av kvotene, og hvordan tilbud og etterspørsel etter kraft tilpasser seg dette regimet.

Blant de norske utredningsinstitusjonene har Statistisk sentralbyrå (SSB) gjort framskrivninger av utviklingen i kraftprisene under ulike forutsetninger om miljøpolitiske rammebetingelser og nyinvesteringer, jf. for eksempel ØA 7/98. Ved bruk av en modell for energimarkedet i samspill med økonomiske likevektsmodeller, har SSB anslått at en gjennomføring av Kyoto-protokollen vil kunne føre til en økning i produsentprisene på elektrisk kraft i Norden på 10-30 pst. i forhold til en situasjon med videreføring av eksisterende virkemiddelbruk.

Videre har nylig ECON utarbeidet framskrivninger for Nordisk Ministerråd hvor de anslår at en kvotepris på € 8 gir en økning i elektrisitetsprisen på omlag 2 øre/kWh i 2012. De nordiske energiministrene besluttet i møte på Island 2. september d.å. "[...] å notere studiet med kvotehandel og konklusionen med at en indføring af et kvotehandelsmarked for klimagasser i Europa vil føre til en moderat øgning af elprisen i Norden, specielt vil prisen i perioder med topbeastning blive højere."