Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:11 (2004-2005)
Innlevert: 02.10.2004
Sendt: 04.10.2004
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 14.10.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Departementet har uttalt at det skal kompenseres for det tapet mange kommuner får ved innføringen av momskompensasjonen dersom tapet er vesentlig.
Vil dette skje, og i så fall på hvilket tidspunkt, og kan finansministeren redegjøre for hva som anses for "vesentlig"?

Begrunnelse

Det ser ut til at mange kommuner kan tape til dels store beløp på innføringen av de nye reglene om momskompensasjon. Departementet har sagt at pengene skal betales tilbake dersom forhåndstrekket viser seg å være for stort. Mange kommuner har inntektsført beløpet med en motpost som et krav mot staten. Gyldigheten av en slik føring vil være betinget av hvorvidt man blir kompensert. Kommuneloven sier at regnskapet må leveres innen 15. februar 2005, og det er viktig med en avklaring i rimelig tid før regnskapene skal avlegges. Dersom man ikke vet om pengene kommer må beløpet trolig føres som underskudd.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Spørsmålet ble overført fra finansministeren.

Det er fra 1. januar 2004 innført en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren. Det er forutsatt at ordningen skulle finansieres av kommunesektoren selv, og at hva den enkelte kommune bidro med til finansiering skulle være uavhengig av hva kommunen sendte i kompensasjonskrav. Finansieringen er skjedd ved å redusere rammetilskuddene til kommunene og fylkeskommunene.

Når vi ser på de to forutsetningene over er konsekvensen av disse at noen kommuner i 2004 vil få redusert sine rammetilskudd mer enn de sender i kompensasjonskrav for 2004, mens andre vil oppleve det motsatte. Etter min oppfatning blir det derfor galt å knytte begrepet "tap" til et avvik i 2004. Her må vi se flere år i sammenheng. Kommunesektoren samlet skal uansett ikke tape på ordningen. Departementet vil i 2005 vurdere det totale uttrekk i rammetilskudd som er foretatt og eventuelt foreta justeringer av uttrekket i RNB-05. Vesentlige avvik for enkeltkommuner som skyldes feil ved fordelingen av uttrekket på enkeltkommuner vil eventuelt bli justert for etter at tall fra kommuneregnskapene foreligger medio juni 2005. Vi vil komme tilbake med en redegjørelse for denne delen av etterberegningen høsten 2005.

Ved vurderingen av avvik mellom trekk i rammetilskudd og kompensasjonskrav er det viktig å skille mellom drift og investeringer. Særlig høye eller lave momskompensasjonskrav for en kommune i 2004 i forhold til et "normalår", som følge av særlig høye eller lave investeringer dette året, vil ikke bli trukket inn eller kompensert for. Her er det nødvendig for staten og kommunen å se flere år i sammenheng. Allerede i 2005 kan investeringene for enkeltkommuner være vesentlig høyere noe som leder til økt momskompensasjon. Alternativt kan enkeltkommuner bevege seg fra et høyt investeringsnivå i 2004 til et lavere nivå i 2005, noe som vil gi lavere kompensasjon. Det kan altså oppstå en midlertidig ubalanse enkelte år som følge av lave investeringer, men kommunene kan da etablere system for å utligne svingninger mellom år, slik at tjenestetilbudet ikke behøver svinge tilsvarende (for eksempel ved at store kompensasjonsinntekter ett år settes av i fond for å utligne lavere kompensasjonsinntekter neste år).

Tjenestetilbudet i kommuner og fylkeskommuner skal ikke måtte svekkes som en direkte følge av kompensasjonsordningen. Dersom det er foretatt feil ved beregninger av uttrekk av rammetilskuddet, vil slike bli rettet opp og kompensert for.

Kommunal- og regionaldepartementet vil informere kommuner og fylkeskommuner om budsjettering og regnskapsføring av kompensasjonsordningen i 2004 og 2005. Vi vil her også informere om hvordan kommunene bør ta høyde for den etterberegning av uttrekk vi skal foreta i 2005. For de kommuner som er under tilsyn av fylkesmennene vil departementet be fylkesmennene ta hensyn til den usikkerhet som råder om størrelsen på uttrekket når de behandler budsjetter og lånevedtak.