Skriftlig spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:17 (2004-2005)
Innlevert: 02.10.2004
Sendt: 04.10.2004
Besvart: 08.10.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): Hva er retningslinjene for å utstede turistvisum til pakistanske borgere som vil besøke nær familie i Norge?

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Vilkårene for å kunne gi visum framgår av utlendingsforskriften § 106. Foruten noen objektive vilkår, som for eksempel at man skal ha gyldig pass, et sted å bo under oppholdet, penger til oppholdet osv., sier bestemmelsen at det ikke skal gis visum til Norge dersom bl.a. innvandringspolitiske hensyn taler imot det. Dette vilkåret krever at det foretas en skjønnsmessig avveining der behovet for å besøke Norge veies opp mot muligheten for at søkeren ikke vil returnere til hjemlandet som forutsatt.

Til grunn for vurderingen av om den som søker visum vil returnere som forutsatt ligger en analyse av om søkeren kommer fra et land der mange mennesker ønsker å utvandre. Dette vet vi er tilfelle for Pakistan. Når denne analysen er gjort, skal det alltid foretas en individuell vurdering der søkerens tilknytning til hjemlandet er helt sentral. En person som har en etablert livssituasjon i Pakistan, slik som bolig, arbeid, egen familie osv, vil bli vurdert å ha sterkere tilknytning til sitt hjemland enn en person som fremstår som mindre etablert og mindre selvstendig. Dersom søkeren skal besøke nær familie i Norge vil dette være et velferdshensyn i saken som veier svært tungt. Med begrepet nær familie mener jeg ektefelle, barn og foreldre. Når det gjelder annen familie og slektninger, vil behovet for besøk i Norge anses større, jo nærere familiebåndene er mellom søkeren og slektningene i Norge.

Norge er som deltaker i Schengen-samarbeidet forpliktet til å harmonisere vår visumpolitikk med de andre Schengen-landene. Dette innebærer at vi også må ha et tett samarbeid med våre Schengen-partnere når vi foretar vurderinger på dette området. Dette henger sammen med at det gis adgang til hele Schengen-territoriet når et land utsteder et visum. Danmark har i de siste tre årene gitt retningslinjer for en praksis der visum for besøk hos familie som utgangspunkt kun gis til ektefeller, mindreårige barn og foreldre fra Pakistan. Fra Schengen-samarbeidet i Islamabad, vet vi at flere andre Schengen-land følger den samme praksis, og altså i utgangspunktet ikke innvilger visum til f.eks. søsken. Norge har i disse sakene fulgt en praksis der det sentrale som nevnt er en individuell vurdering av søkerens tilknytning til Pakistan, og der også andre faktorer kan falle inn i avveiningen, slik som f.eks. at søkeren tidligere har reist til Schengen-territoriet og returnert som forutsatt.

Visumreglene er et av flere innvandringsregulerende virkemidler, og vi står overfor en vanskelig avveiningen i å legge til rette for at regelverket kan praktiseres på en god og smidig måte og samtidig ivareta hensynet til en regulert innvandring.