Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:20 (2004-2005)
Innlevert: 02.10.2004
Sendt: 04.10.2004
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 13.10.2004 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): I VG den 18. september 2004 beskrives at et foreldrepar som dro til USA for å få operert sin to år gamle sønn for en hjertefeil, opplevde å bli fratatt omsorgen for sønnen fordi de motsatte seg et kirurgisk inngrep de ble anbefalt ved et sykehus i Boston. Det var da gjennomført en vellykket hjerteoperasjon i forståelse med foreldrene, men et påfølgende inngrep skjedde på tvers av deres vilje.
Hva er statsrådens vurdering av at norske foreldre skal kunne fratas omsorgsansvaret for barn under midlertidig opphold i utlandet?

Begrunnelse

Etter undertegnedes vurdering skal det være høye terskler for at foreldre ikke selv skal bære omsorgen for sine egne barn. Vurderingen av hvorvidt et barn skal gjennomgå et medisinsk behandlingstiltak eller ikke må i utgangspunktet skje i samforståelse med foreldrene, og bare helt unntaksvis vil det være riktig å gjennomføre behandling av barn mot foreldrenes vilje, eksempelvis i de tilfeller der barnet ellers vil kunne miste livet eller risikere varige mén som en konsekvens av at behandlingen ikke finner sted. Oppslaget i VG peker imidlertid ikke i noen slik retning, og reiser tvert i mot spørsmålet om inngrepet fra sykehusets side delvis kan ha vært økonomisk motivert. Det framstår etter undertegnedes vurdering som en hovedregel som rimelig at det er myndighetene i den berørtes hjemland som vil være naturlig instans for å ta stilling til en omsorgsovertakelse, med mindre familien har valgt å flytte til utlandet, slik at myndighetene i det nye oppholdslandet vil ha best anledning til å foreta vurderingen av om omsorgsovertakelse er nødvendig.
I dette tilfelle dreide det seg så langt jeg har kunnet bringe i erfaring ikke om noen flytting, men om et opphold ene og alene i den hensikt å få gjennomført en behandling som ikke kunne tilbys i Norge, og der familien skulle tilbake til Norge etter endt behandling. Det er premissene for omsorgsovertakelse jeg ønsker et svar på, og ikke en konkret stillingtaken til den aktuelle saken, siden jeg har forståelse for at statsråden ikke kan drive enkeltsaksbehandling.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Spørsmålet ble overført fra justisministeren.
Barnevernloven gjelder i Norge. Dette innebærer at norske barnevernmyndigheter ikke kan utøve noen myndighet utenfor landets grenser verken overfor norske eller utenlandske borgere. Se mer om dette i mitt vedlagte svar av 2. april 2004 på Dokument nr.8 (2003-2004) vedrørende forslag om å endre barnevernloven slik at den gjelder for barn som er norske statsborgere og som oppholder seg i utlandet.
Utøvelsen av amerikansk rett i Amerika vil jeg ikke uttale meg om. Det synes imidlertid som om amerikanske myndigheter har en tilsvarende hjemmel i sin lovgivning som vi har i barnevernloven § 4-10. Bestemmelsen lyder som følger:

"Dersom det er grunn til å tro at et barn lider av en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og dersom foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling, kan fylkesnemnda vedta at barnet med bistand fra barneverntjenesten skal undersøkes av lege, eller bringes til sykehus for å bli undersøkt. Fylkesnemnda kan også vedta at en slik sykdom skal behandles på sykehus eller i hjemmet i samsvar med anvisning fra lege."

Når det treffes vedtak etter § 4-10 beholder foreldrene foreldreansvaret for barnet, men med de begrensninger som følger av vedtaket. Når undersøkelsen og/eller behandlingen av barnet er fullført, faller vedtaket bort.

Vedlegg til svar:

Brev fra Barne- og familiedepartementet til Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité, datert 2. april 2004, vedrørende Dokument nr. 8:40 (2003-2004) om forslag til endringer av lov om barneverntjenester og ev. andre relevante lover slik at lovene gjelder for barn som er norske statsborgere og som oppholder seg i utlandet, og forslag om å opprette en internasjonal avdeling i barnevernet.