Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:22 (2004-2005)
Innlevert: 02.10.2004
Sendt: 04.10.2004
Besvart: 08.10.2004 av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Vil statsråden inkludere oljeverndepot på Fedje i en ny analyse av utstyr- og personellbehovet til den statlige oljevernberedskap langs norskekysten og avvente Stortingets behandling av den kommende oljevernmeldinga før det endelig konkluderes på Fedjes status som hovedoljeverndepot eller mellomdepot?

Begrunnelse

Statens forurensningstilsyn (SFT) gjennomførte i 2001 en analyse av utstyr- og personellbehovet til den statlige oljevernberedskap langs hele norskekysten. SFT foreslo endringer i depotstrukturen på Vestlandet. Forslaget omfattet blant annet nedlegging av depotet på Fedje. I høringsrunden ble det ble uttrykt uro over den planlagte flyttingen av oljeverndepotet. På den bakgrunn ba Miljøverndepartementet SFT om å foreta en ny særskilt vurdering av en flytting av oljeverndepotet på Fedje til Florø. Kystdirektoratet, som overtok SFTs ansvar for den statlige oljevernberedskapen fra 1. januar 2003, sluttførte den særskilte beredskapsanalysen for den ytre delen av Fensfjorden/Nord-Hordaland. Fiskeridepartementet fant det da riktig å fortsatt utnytte Fedjes sentrale plassering i forhold til skipstrafikken i området og ville opprette et statlig mellomdepot på Fedje. Fiskeriminister Svein Ludvigsen sa til NRK Hordaland 12. september 2003: "De har ønsket å opprettholde et depot på Fedje, men det blir et mindre depot, et såkalt mellomdepot som vi har ti av langs kysten". Det har gått mange år siden St.meld. nr. 25 (1993-94) om norsk oljevern ble lagt fram. Etter vedtak i Stortinget 13. november 2003, skal Regjeringa i løpet av 2004 legge fram en ny melding om oljevernberedskapen langs norskekysten. Denne meldinga skal legge grunnlaget for utforminga av framtidas oljevernberedskap og er den første oljevernmeldinga på ti år. Dette arbeidet vil ventelig bygge på nye og oppdaterte risikovurderinger og ha for øye å bedre oljevernberedskapen langs hele kysten. Det er derfor bekymringsverdig hvis ikke også oljeverndepot på Fedje blir gjenstand for en ny analyse av utstyr- og personellbehovet til den statlige oljevernberedskap langs norskekysten. Stortingsmeldinga og det påfølgende arbeidet bør ikke være begrenset av forhåndskonkluderinger, og Fedjes endring av status til mellomdepot bør betraktes som midlertidig eller utsettes til etter at Stortinget har behandlet den kommende oljevernmeldinga.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Det ble i 2000/2001 gjennomført grundige analyser av miljørisiko, utstyrsbehov og depotstruktur innen oljevernberedskapen. En særlig tilleggsanalyse for Nord-Hordaland ble sluttført så sent som 2003 av Kystdirektoratet.
Disse analysene viste at det var mer enn tilstrekkelig beredskapsutstyr i regionen. Videre viste de at det var behov for å styrke beredskapen nordover mot Stad. For å etablere en god beredskap langs hele kysten av Vestlandet burde man derfor flytte beredskapsressurser nordover til Florø. Samtidig burde det gjøres noen endringer i depotstrukturen i Hordaland for å bedre responstiden.
Med bakgrunn i analysene ble det besluttet å omlokalisere et statlig hoveddepot fra Fedje til Florø. På grunn av Fedjes plassering i forhold til skipstrafikken i området ble det besluttet å opprette et nytt statlig mellomdepot på Fedje. Denne beslutningen må ses i sammenheng med at det statlige hoveddepotet i Bergen ble styrket og flyttet til Ågotnes for å bedre responstiden for dette depotet.
Depotstrukturen i Nord-Hordaland er også behandlet i Stortinget ved behandlingen av Dokument nr. 8:128 (2002-2003) og Dokument nr. 8:135 (2002-2003). Stortinget sluttet seg til Fiskeridepartementets vurdering og vedtak.
Det er grunn til å understreke at oljevernberedskapen ikke må vurderes ut fra de statlige ressursene alene. Som følge av den miljørisiko som er knyttet til petroleumsvirksomheten er denne pålagt beredskap mot akutt forurensing. På Sture og Mongstad er det derfor bygget opp en betydelig privat beredskap. Denne vil naturligvis bli mobilisert også ved en statlig aksjon utenfor bedriftenes primære ansvarsområder.
De totale statlige, kommunale og private oljevernressursene i Sture- og Mongstad-området (Fensfjordbassenget) består i dag av ca. 17 800 meter lense og 20 oljeopptakere. Etter omlegging av depotstrukturen vil de totale ressursene i området være ca. 16 600 meter lense og 19 oljeopptakere. Den samlede beredskapen i Nord-Hordaland vil derfor være meget slagkraftig, både med hensyn til beredskapsressurser og i forhold til kort responstid, også etter at mellomdepotet på Fedje er etablert.
Jeg vil også understreke at staten har ansvar for en tilfredsstillende oljevernberedskap langs hele kysten. Etter min vurdering vil det derfor ikke være riktig å ikke omdisponere ressurser fra et område, som etter de gjennomførte analyser og vurderinger har mer enn tilstrekkelig ressurser, til et område hvor beredskapen bør styrkes.
Endelig vil jeg framheve at oljevernberedskapen ikke bør vurderes ut fra de skadebegrensende tiltakene alene, men ses i sammenheng med tiltak innen forebyggende sjøsikkerhet. I Fiskeri- og kystdepartementets arbeid med en melding til Stortinget om sjøsikkerhet og oljevernberedskap tas det sikte på en samlet vurdering av forebyggende tiltak og beredskapstiltak. Denne vurderingen vil bygge på en analyse av den miljørisiko akutte utslipp fra skipstrafikken representerer langs hele kysten. Analysen vurderer både type trafikk i de ulike områder langs kysten, risiko forulykker, og risiko for utslipp som følge av ulykker. Denne informasjonen blir vurdert opp mot miljøsårbarheten for å kartlegge den samlede miljørisikoen.
På grunn av oljetransporten til og fra terminalene på Sture og Mongstad, og det store antall skipsbevegelser ellers i området utenfor, er analyser av dette området en viktig del av dette arbeidet. Tiltak for å styrke den forebyggende sjøsikkerheten og/eller beredskapen i dette området vil bli nøye vurdert på bakgrunn av risikoanalysen. Risikoanalysen viser at dette området vil kreve en særlig oppmerksomhet fra myndighetenes side i tiden framover, både på grunn av dagens trafikk og økningen i den passerende trafikken. De foreløpige vurderingene tyder imidlertid på at det særlig er på den forebyggende siden tiltakene bør settes inn.
Inntil konklusjonene kan trekkes her mener jeg det er riktig å disponere dagens beredskapsressurser optimalt og ut i fra den kunnskap vi har i dag. Dette betyr at det snarest etableres en beredskap som bygger opp om de vurderinger og anbefalinger som er gjort i foreliggende analyser.