Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:28 (2004-2005)
Innlevert: 04.10.2004
Sendt: 05.10.2004
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 14.10.2004 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Manglende kunnskap hos leger og trygdekontor gjør at bare 1-2 pst. av gravide benytter seg av ordningen med svangerskapspenger, mens det trolig vil være rett ytelse for 10-30 pst. I stedet sykmeldes gravide kvinner.
Vil statsråden ta initiativ til å likestille svangerskapspenger med sykepenger gjennom blant annet å rette opp den åpenbare systemfeilen med at svangerskapspenger ikke gir rett til feriepenger?

Begrunnelse

I et oppslag i Klassekampen 1. oktober påpeker Ebba Wergeland åpenbare brister i svangerskapsomsorgen: Ordningen med svangerskapspenger er ikke likestilt med sykepenger blant annet i forhold til feriepenger. Dette betyr at gravide vil tape penger på å motta svangerskapspenger i stedet for sykepenger, noe som bidrar til en overrepresentasjon på sykepengestatistikken av gravide.
I NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering heter det at:

"En stor del av kvinners sykefravær kan relateres til sykdom i forbindelse med svangerskap og fødsel. Undersøkelser har vist at mellom 40 og 80 prosent av alle gravide hadde minst et sykefravær under graviditeten. Andre undersøkelser har vært opptatt av hvor stor andel av kjønnsforskjellen i sykefravær som kan forklares ut fra svangerskap og fødsel. Resultatene varierer fra 24 prosent til rundt 50 prosent. En undersøkelse basert på Rikstrygdeverkets sykepengeregister fant at 37 prosent av den totale kjønnsforskjellen i sykefravær forsvant når en tok hensyn til sykefravær med diagnoser knyttet til svangerskap og sykdommer i reproduksjonsorganene (for begge kjønn) (Hauge og Opdalshei 2000). Dersom en tar for seg sykefraværet for personer i alderen 20 til 34 år utgjorde svangerskapsdiagnoser 67 prosent av forskjellen i sykefravær mellom kvinner og menn".

Ifølge en rapport fra Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag (Wergeland & Sølvberg 2004) brukes ordningen med svangerskapspenger bare av 1-2 pst. av de gravide, mens det trolig vil være rett ytelse for 10-30 pst. Rapporten peker på flere forhold som må endres for at svangerskapspengeordningen skal bli brukt:
- Svangerskapspenger må gi samme rett til feriepenger som sykepenger (Ferieloven § 10).
- Trygdekontoret må informere korrekt om at svangerskapspenger kan ytes ved alle former for arbeidsmiljørisiko, ikke bare ved arbeid med noen få kjemiske stoffer. Det synes som om den gamle, restriktive praktiseringen av reglene om svangerskapspenger lever videre på flere trygdekontor.
- Reglene sier at trygdekontoret ikke skal overprøve den enkeltes attest fra svangerskapskontroll/lege. Dette forekommer allikevel og stimulerer ikke til bruk.
- Svangerskapspenger må likestilles med sykepenger i regler og avtaleverk om pensjon, ansiennitet, vikarbruk osv.

Et underforbruk av svangerskapspenger gir seg utslag i sykepengestatistikken. Dette bidrar til å "sykeliggjøre" gravide kvinner, mens det egentlig handler om arbeidsgiveres manglende evne og/eller vilje til tilrettelegging av arbeid, lite kunnskap om alternativet med svangerskapspenger samt at dette for mange er et lite gunstig økonomisk alternativ. En likestilling av svangerskapspenger med sykepenger vil føre til økt fokus på arbeidsgivers ansvar for tilrettelegging og eventuelt omplassering av gravide, noe som kan bidra til at flere gravide kvinner kan fortsette i jobb fram til permisjonstiden starter.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Spørsmålet ble overført fra arbeids- og sosialministeren.

Svangerskapspenger ytes til friske gravide kvinner som må slutte i arbeid på grunn av at arbeidsmiljøet kan være skadelig for fosteret. Rett til svangerskapspenger ble innført i 1988 i form av en utvidet rett til fødselspenger. Retten til svangerskapspenger er i dag hjemlet i folketrygdloven § 14-13. Det er et vilkår at kvinnen etter bestemmelser i lov eller forskrift er pålagt å slutte i arbeidet og at det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid. Alle forhold ved arbeidsmiljøet som kan innebære helsefare for fosteret, kan gi rett til svangerskapspenger. Retten til svangerskapspenger opphører tre uker før fødselen, da fødselspengeretten trer inn. Med virkning fra 1. juli 2003 fikk selvstendig næringsdrivende kvinner rett til svangerskapspenger på linje med arbeidstakere.

Bruken av svangerskapspenger har vært jevnt økende de siste årene. Bruken økte markant i 2001 og 2002. Dette antas å ha sammenheng med den økte innsatsen for å gjøre ordningen kjent. Blant annet ble det vist en TV-spot høsten 2001. Det er fortsatt en økende tendens. I 2003 mottok 1 449 kvinner svangerskapspenger; dette er en økning på 12 pst. fra året før. Det er likevel uheldig dersom det er et systematisk underforbruk av denne ordningen.

Når det gjelder spørsmål om å likestille svangerskapspenger med sykepenger, viser jeg til at svangerskapspenger i dag beregnes på samme måte som sykepenger. Svangerskapspenger gir imidlertid ikke rett til opptjening av feriepenger. Det er i den forbindelse viktig å være oppmerksom på at feriepenger av sykepenger bare beregnes for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret, jf. folketrygdloven § 8-33. Feriepengeretten er også begrenset på fødselspengeområdet. Det følger av folketrygdloven § 14-5 at det ytes feriepenger av de første 12 (15) ukene av stønadsperioden. Stønadsperioden utgjør totalt 42 (52) uker.

Svangerskapspenger ble som nevnt innført som en utvidet rett til fødselspenger i 1988, jf. Ot.prp. nr. 5 (1987-88). Spørsmålet om feriepenger av svangerskapspenger ble da ikke drøftet spesielt. Folketrygdens ansvar for å dekke feriepenger av fødselspenger ble innført med virkning fra 1. januar 1990, jf. Ot.prp. nr. 54 (1986-87). Lovendringen medførte at ansvaret for dekning av feriepenger ble overført fra arbeidsgiver til folketrygden. Det ble lagt til grunn et prinsipp om at ytelsene til arbeidstakere skal holdes på samme nivå som tidligere. Feriepengerettens omfang ble derved videreført som 12 uker, selv om fødselspengeperioden på den tiden var 20 uker. Det ble vist til budsjettmessige årsaker. Reglene om feriepenger av fødselspenger har ikke siden vært gjenstand for materielle endringer selv om stønadsperioden ved fødsel har blitt vesentlig utvidet.

En forbedret feriepengedekning er et viktig spørsmål både når det gjelder svangerskapspenger og fødselspenger. Jeg har ikke konkrete planer om å foreslå endringer på dette punktet nå. Regelverket for fødselspenger er imidlertid under kontinuerlig utvikling og forbedring, og jeg tar innspillet med meg i det videre arbeidet.

For øvrig viser jeg til at jeg i høringsnotat om forenklinger i fødselspengeregelverket som ble sendt ut i juli i år, foreslår å lovfeste retten til graderte svangerskapspenger. Jeg tar også opp spørsmålet om dekning av lønnstap ved omplassering av gravide. Eventuelle endringer som følge av disse forslagene vil styrke svangerskapspengeretten.