Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:32 (2004-2005)
Innlevert: 05.10.2004
Sendt: 05.10.2004
Besvart: 13.10.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): En politikerkomité i Hordaland fylkeskommune foreslår å redusere det utvida videregående tilbudet som multifunksjonhemma og psykisk syke har i dag. For eksempel foreslås det å ta vekk 4. og 5. undervisningsår for utviklingshemma. Argumentet er at fylkesøkonomien gjør det nødvendig å gå gjennom opplæringssektoren med tanke på hva som er strengt lovpålagte oppgaver.
Mener statsråden at dette er forslag som er i tråd med intensjonene om individuelt tilpassa opplæring for mennesker som ikke kan ta utdanning på "normal" tid?

Begrunnelse

Flertallet i en komité bestående av fem politikere har fått i oppdrag å gå gjennom tiltak som kan gjøre det mulig for Hordaland Fylkeskommune å effektivisere og spare for 80 mill. kr i perioden 2004-2007. Forslagene fra komiteen er nå til politisk behandling. De mest konkrete forslagene er på opplæringssektoren.
Ett forslag er å gå gjennom det videregående tilbudet til psykisk syke. Det argumenteres med at bare en mindre del av elevene er innafor det fylkeskommunale ansvarsområdet, ut i fra en streng juridisk tolking av hva som er rettselever. En slik tolking vil kunne ramme elever som fordi de har slitt med psykiske vansker og sykdom, ikke har kunnet ta en fullverdig videregående opplæring før de er 20 år.
Et annet forslag er å se på muligheten til å kutte på tilbudet til multifunksjonshemma som til nå har fått tilbud om et 4. og 5. undervisningsår i den videregående skolen. Alle som har arbeidet med psykisk utviklingshemma, vet at det er veldig individuelt hva en utviklingshemma ungdom trenger av ekstraundervisning, og at de lærer langsommere enn andre ungdommer.
Å frata de det utvida tilbudet vil være å frata de muligheter til utvikling og læring, og det vil og si deres livskvalitet.
Når flertallet i komiteen foreslår å kutte i tilbud som de mener ikke er strengt lovpålagt, gjør de mennesker som trenger en romslig tilnærming til muligheten for læring, til kasteballer mellom kommuner, fylkeskommuner og stat. Dette kan ikke være i tråd med intensjonene i opplæringslova. Dette bør utdanningsministeren ha en mening om.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Det følger av opplæringsloven § 3-1 femte ledd at en elev som har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven kap. 5, har rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra når eleven trenger det i forhold til opplæringsmålene for eleven. Det legges til grunn at terskelen for å få lengre tid til videregående opplæring etter denne bestemmelsen er lav. Loven avgrenser heller ikke mot opplæring i grunnleggende ferdigheter, noe som vil kunne være aktuelt for psykisk utviklingshemmede. Dersom man er i tvil om elevenes rettigheter blir oppfylt, er det viktig at saken blir brakt inn for fylkesmannen slik at det kan bli ført tilsyn med om lovens krav blir oppfylt.
Jeg gjør oppmerksom på at en psykisk utviklingshemmet som har ytterligere behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter, etter at retten til videregående opplæring er oppbrukt, vil kunne ha rett til grunnskoleopplæring for voksne (spesialundervisning) etter opplæringsloven § 4A-2. Det er kommunens ansvar å oppfylle denne retten.
Når det gjelder psykisk syke elever, er det viktig at det også blir tatt stilling til om disse ut fra en konkret vurdering kommer inn under opplæringsloven § 3-1 femte ledd som gir krav på inntil to år ekstra i videregående opplæring. Er man i tvil, bør også fylkesmannen trekkes inn i denne sammenheng.