Svar
Erna Solberg: Gjennom mange år har det kommet asylsøkere uten identifikasjonspapirer både til Norge og til andre land hvor det søkes asyl. Det er heller ikke et nytt fenomen at asylsøkere reiser fra mottak etter endelig avslag på søknaden. Dette gjelder både ID-løse og asylsøkere med kjent identitet. At ID-løse asylsøkere forlater mottak, er altså ikke en følge av at asylsøkere med endelig avslag under visse omstendigheter har mistet retten til bo- og pengestøtte i mottak.
Innskrenkningene i mottakstilbudet gjelder asylsøkere med endelig avslag på søknaden som oversitter utreisefristen, som ikke melder seg for frivillig retur med International Organization for Migration (IOM), og/eller som ikke samarbeider for å avklare identiteten. Unntak gjelder for barnefamilier, enslige mindreårige asylsøkere og i særlige tilfeller. Dette innebærer at innskrenkingene også omfatter asylsøkere med kjent identitet, som motsetter seg frivillig retur til hjemlandet.
At det er innført en mer restriktiv politikk for bo- og pengestøtte i mottak, foranlediger således ikke noen spesielle tiltak overfor ID-løse asylsøkere som har forsvunnet fra mottak.
For øvrig kan jeg vise til kontakt med Justisdepartementet, som opplyser at tallene fra stortingsrepresentant Øye er gjengitt korrekt, og at perioden tallene refererer seg til er ca. begynnelsen av 2003 til og med 30. september 2004. Det skal her understrekes at innskrenkningene i mottakstilbudet ble innført 1. januar 2004, slik at en stor del av gruppen ID-løse det refereres til, skriver seg fra før tiltaket ble innført. Justisdepartementet opplyser videre at politiet ikke kan bekrefte at et antall på 1 569 av dem som er forsvunnet fra mottak, fortsatt befinner seg i Norge. Heller ikke ønsker politiet å antyde hvor mange av de 3 111 som er forsvunnet, som fortsatt oppholder seg i Norge.
Tilleggssvar 22. oktober 2004:
Korrigeringer i spørsmål nr. 34 til skriftlig besvarelse.
Det vises til svar på spørsmål nr. 34 fra stortingsrepresentant Øye til skriftlig besvarelse, som ble ekspedert 13. oktober. I brevets siste avsnitt er det beklageligvis noen unøyaktige og gale opplysninger i tallmaterialet det er vist til.
Avsnittet i brevet lyder:
"For øvrig kan jeg vise til kontakt med Justisdepartementet, som opplyser at tallene fra stortingsrepresentant Øye er gjengitt korrekt, og at perioden tallene refererer seg til er ca. begynnelsen av 2003 til og med 30. september 2004. Det skal her understrekes at innskrenkningene i mottakstilbudet ble innført 1. januar 2004, slik at en stor del av gruppen ID-løse det refereres til, skriver seg fra før tiltaket ble innført. Justisdepartementet opplyser videre at politiet ikke kan bekrefte at et antall på 1 569 av dem som er forsvunnet fra mottak, fortsatt befinner seg i Norge. Heller ikke ønsker politiet å antyde hvor mange av de 3 111 som er forsvunnet, som fortsatt oppholder seg i Norge."
Etter å ha mottatt ny informasjon fra Justisdepartementet, vil jeg komme med følgende korreksjoner og nye opplysninger:
Tallene fra stortingsrepresentant Øye er en blanding av konkrete tall og ca. tall, offentliggjort av Politiets utlendingsenhet (PU) etter hendelsen den 29. september, hvor en asylsøker gikk til angrep mot piloter i et fly. Det skal presiseres at tallene er å anse som cirka tall med status pr. 30. september 2004. Tallene er tatt ut av PUs eget saksregister som ikke er koblet direkte mot Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF). Registeret er ikke ment for å levere statistikk og er kun en intern database til bruk for saksbehandlere. Det arbeides med at disse opplysningene på et senere tidspunkt kan hentes fra DUF.
I PUs register er det om lag 4 600 ID-løse personer med endelig avslag på sin asylsøknad, som ikke ennå er uttransportert. PU arbeider for tiden med å kartlegge identiteten og gjennomføre uttransporteringer for ca. 1 500 av disse. Grunnen til at disse prioriteres er at myndighetene fortsatt har en adresse å forholde seg til. De 3 100 resterende asylsøkerne i PUs register, prioriteres ikke fordi de har forlatt en registrert adresse, som enten kan være et asylmottak eller privat adresse. Grunnen til å splitte opp tallet på 4 600 i to undergrupper, er å synliggjøre hva politiet ønsker å prioritere ut fra de opplysningene som foreligger.
Tallene i gruppene kan forandre seg. Politiet kan under sitt arbeid oppdage at en person i den prioriterte gruppen har forlatt den oppgitte adressen, noe som fører til at vedkommende kommer i den uprioriterte gruppen. Omvendt kan en tjenestemann komme over en person som politiet ikke hadde noen adresse på, og vedkommende vil da med sin nye adresse bli overført i gruppen som prioriteres.
Politiet kan ikke bekrefte at hele gruppen på ca. 1 500 som prioriteres fortsatt befinner seg i Norge. Heller ikke ønsker politiet å antyde hvor mange av de ca. 3 200 som er forsvunnet pr. 30. september 2004 fortsatt oppholder seg i Norge under ukjent adresse.