Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:42 (2004-2005)
Innlevert: 07.10.2004
Sendt: 08.10.2004
Besvart: 14.10.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Vil statsråden ta initiativ overfor statlige bedrifter slik at disse oppfordres til å legge til rette for bruk av arbeidsgiverbetalt barnehageplass for ansatte?

Begrunnelse

I forbindelse med barnehageforliket og innføring av makspris for barnehageplasser i private og offentlige barnehager, ble det også gjort tillempninger i skatteloven som tok bort skattbar egenandel på bedrifters tilskudd til barnehageplasser. Ordningen innebærer at bedriftstilskudd som gis som en erstatning for hele eller deler av foreldrebetalingen, vil være skattefri for giver og mottaker. I prinsippet er det opp til bedriften hvordan denne utgiften kompenseres i forhold til den ansatte, men i praksis har det virket slik at man har redusert bruttolønnen for den ansatte med samme beløp som det gis tilskudd til egenbetaling for barnehageplassen.
Denne nye skattefritaksordningen er lite utbredt i næringslivet, formodentlig fordi den ikke er godt nok kjent. Uansett er det slik at denne delen av barnehageforliket hittil ikke har fått sin tilsiktede effekt. Målgruppen, småbarnsforeldrene, vil ikke nyte godt av ordningen før de enkelte bedrifter aksepterer og finner å ville bruke ordningen.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Som det fremgår av spørsmålet, er skattesystemet nå lagt til rette for at arbeidsgivers finansiering av barnehageplasser for ansattes barn kan bli helt skattefri for de ansatte. Det er så opp til partene på en arbeidsplass å bli enige om en eventuell bruk av denne skattefrie ordningen. Initiativet til å få avklart en slik bruk kan komme fra enkeltansatte, deres organisasjoner eller fra arbeidsgiveren selv.

Jeg kan være enig i at det ofte kan ta noe tid før skattytere og arbeidsgivere tilpasser seg nye skatteregler. Men det er en vanlig erfaring at kunnskap om spesielt fordelaktige skatteordninger på arbeidsplassene spres ganske fort, og at det innen ganske kort tid settes i gang prosesser for å tilpasse seg slike ordninger. Forutsetningen for aktiv bruk vil selvsagt være at begge parter ser seg tjent med tilpasningene. I tilfeller hvor arbeidsgivertilskuddene i realiteten bæres av de ansatte selv gjennom tilsvarende redusert bruttolønn (med konsekvenser for feriepengegrunnlag, pensjonsgrunnlag mv.), må begge parter være enige om disse relativt betydelige endringer i arbeidsavtalene.

Også på statlige arbeidsplasser må det være en frivillig sak, og et spørsmål om enighet mellom partene, om man skal tilpasse seg den nye, spesielle skattefritaksordningen. Jeg ser det ikke som noen oppgave for Finansdepartementet å påvirke statens personalpolitikk på dette område i noen bestemt retning. Jeg regner med at partene i statlig arbeidssektor er oppmerksom på den nye ordningen.