Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:43 (2004-2005)
Innlevert: 07.10.2004
Sendt: 08.10.2004
Besvart: 14.10.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Stortinget har tidligere bekreftet at de som søker om asyl eller opphold på grunnlag av kjønnsbasert forfølgelse, skal gis individuell vurdering. Stortinget har også vedtatt behovet for å gjennomgå retningslinjene og hva som bør forskrifts- og lovreguleres på dette området. Stortinget påpekte våren 2001 at dette haster.
Hva gjør statsråden for snarest mulig å følge opp Stortingets klare vedtak, og hvorfor er ikke forskriftene som skulle styrke rettssikkerheten til søkerne, gjort gjeldende?

Begrunnelse

Det har en rekke ganger etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (2000-2001) vært påpekt at personer utsatt for kjønnsbasert forfølgelse og kvinner som utsettes for vold, har problemer med å få søknadene sine vurdert på en korrekt og tilfredstillinde måte. Oppslag i Dagbladet søndag 3. oktober 2004 forteller historiene til kvinner som har opplevd alvorlig mishandling og som er truet med syredrap i heimlandet. Til tross for dette har de fått avslag på søknadene sine.
Da Stortinget behandlet St.meld. nr. 17 (2000-2001) tilhørte de nåværende tre regjeringspartiene flertallet som var helt enige i at det var et behov for en gjennomgang av retningslinjene og dokumentasjonskravene i forhold til kjønnsbasert forfølgelse. Det samme flertallet påpekte den gang klart at dette hastet. Saken har nå ligget i tre år, etter at arbeidet ble igangsatt av den daværende statsråden.
Mens saken ligger og forhold og praksis ennå er uavklart skriver UNE i sin årsmelding for 2003 at de fleste saker hvor det har vært anført fare for kjønnsbasert forfølgelse, er blitt avslått. Statsråden sier nå i intervjuet med Dagbladet at det ikke lengre er behov for en forskrift for å endre praksis. Dette er oppsiktsvekkende, særlig på bakgrunn av at statsråden i den interpellasjonsdebatten undertegnede tok initiativ til i fjor høst, flere ganger viste til forskriftene. Hun sa ikke på noe tidspunkt at det ikke var behov for nye forskrifter. Begrunnede opplysninger om og hvorfor det ikke er behov for nye forskrifter for å endre praksis, er ikke brakt tilbake til Stortinget. Resultatet av at vi ikke har fått nye forskrifter, ser ut til å være at flere kvinner ikke får den beskyttelsen de har krav på.
Enten det skyldes at komplisert juss gjør at det er nødvendig å avvente innstillingen fra utlendingslovsutvalget, eller manglende behov for å forskriftsfeste fordi man kunne endre praksis på annen måte, burde det ha vært enkelt å komme tilbake til Stortinget mye tidligere med egnet informasjon om dette.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Mitt departement har et bredt fokus på kvinners stilling på innvandringsfeltet. Nye regler i utlendingsforskriften trådte i kraft 1. februar d.å. med formål å synliggjøre kjønnsperspektivet i asylprosedyren og rette fokus mot forfølgelse på grunnlag av kjønn. Dette er et viktig tiltak for å styrke rettssikkerheten for disse kvinnene. Et forskningsoppdrag om Implementering av kjønnsperspektivet i norsk flyktningrett er utført og publisert av Torhild B. Holth gjennom Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 7/2004. Samlet har dette ført til økt bevissthet rundt kvinners stilling i asylsaker. Utlendingsdirektoratet innvilget således asyl i 2003 i 55 saker der det ble påberopt kjønnsbasert forfølgelse, i 4 saker gav UDI oppholdstillatelse av beskyttelsesgrunner. For 2004 viser tall fra UDI at det t.o.m. august var innvilget asyl i 24 saker. Antall avslag ble i 2003 gitt i 38 saker, mens det ved utgangen av august var gitt avslag i 18 saker.
Representanten Valle peker i begrunnelsen for sitt skriftige spørsmål på at UNE i sin årsmelding for 2003 skriver at "de fleste saker hvor det er anført fare for kjønnsbasert forfølgelse, er blitt avslått". Som kjent behandler imidlertid UNE kun de sakene som først er gitt avslag i UDI. Deres tall alene sier derfor ikke noe om den generelle praksis på området. Jeg vil imidlertid tillegge at fokuset nok er blitt skjerpet i senere tid. Det blir derfor interessant å følge utviklingen bl.a. som følge av de regelendringene som ble satt i kraft tidligere i år og som altså skal gjøre det lettere for kvinner som har opplevd kjønnsbasert forfølgelse å komme frem med dette i sitt møte med utlendingsmyndighetene. For å synliggjøre intensjonen med regelendringene vil jeg sitere fra KRDs rundskriv H-2/04, datert 16. januar 2004: "Det er særlig to forhold som kan bidra til å få frem opplysninger om eventuell kjønnsbasert forfølgelse. For det første at intervjuene foretas individuelt. Dette nedfelles i § 55 første ledd, og samsvarer med dagens praksis. For det andre kan kvinnelige søkere ha lettere for å gi slike opplysninger til kvinnelige saksbehandlere og tolker. Som et ledd i tilretteleggingen av asylintervjuet, skal Utlendingsdirektoratet klarlegge om søkeren har særlige behov i intervjusituasjonen. Dette innlemmes i § 55 annet ledd. Endringen samsvarer med dagens praksis og innebærer en synliggjøring av at det så langt som mulig skal tas hensyn til særskilte behov. Et praktisk viktig eksempel er at kvinnelige asylsøkere kan ha ønske om kvinnelige saksbehandlere, intervjuere og tolker."
Mitt departement har som representanten Valle er kjent med arbeidet med å forskriftsfeste flyktningbegrepet Jeg har imidlertid erfart at departementets arbeid i stor grad berørte det oppdraget som Utlendingslovutvalget har hatt innenfor sitt mandat. Utlendingslovutvalget vil etter noe forsinkelse, levere sin innstilling 19. oktober d.å. NOU'en med forslag til ny utlendingslov vil bli sendt på en bred høring i løpet av kort tid. Jeg legger til grunn at flyktningbegrepet og kriteriene for asyl vil bli grundig og helhetlig belyst i denne prosessen. Når lovutvalget fremmer sin innstilling, vil jeg gjøre en vurdering av om vi allerede nå skal fastsette en forskrift eller om vi skal avvente denne høring.