Skriftlig spørsmål fra Grethe Fossli (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:45 (2004-2005)
Innlevert: 08.10.2004
Sendt: 08.10.2004
Besvart: 18.10.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Grethe Fossli (A)

Spørsmål

Grethe Fossli (A): Ordningen med Skattefunn har etter rot rammet enkelte svært hardt økonomisk. I henhold til oppslag i media, samt personlige henvendelser, har jeg blitt gjort kjent med at gründere har blitt villedet, av offentlig ansatte, til å tro at ulønnet arbeidsinnsats ville gi dem skattefradrag under Skattefunnordningen. Disse har fått store fradrag godkjent av ligningsmyndighetene, for så å motta krav om tilbakebetaling av pengene i ettertid.
Hva vil statsråden gjøre for de som er blitt ført bak lyset og har tapt penger?

Begrunnelse

I Dagens Næringsliv i august i år kunne vi lese om gründer Henry Østhassel som føler seg lurt av Skattefunnordningen, etter at selskapene hans ble lovet penger de ikke får likevel. Østhassel ble oppfordret til å søke Skattefunnmidler av sitt lokale SND-kontor. Han leverte en søknad i desember for snart to år siden, og fikk godkjent søknaden. For ett år siden fikk han utbetalt 612 000 kr. Han søkte også støtte for det neste året, og regnet med å få omtrent like mye da. Så fikk han plutselig en kontrabeskjed fra revisoren sin. Pengene skulle ikke vært utbetalt likevel, og nå må gründeren betale tilbake penger istedenfor, og han risikerer å gå konkurs pga. dette rotet.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Ordningen med Skattefunn ble innført gjennom lov 21. desember 2001 nr. 113 hvor det ble vedtatt en ny § 16-40 i skatteloven om fradrag i skatt for kostnader til prosjekter vedrørende forskning og utvikling. Først 25. september 2002 ble ordningen godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Loven fastsetter at prosjektene må godkjennes av Norges forskningsråd for å kunne gi rett til skattefradrag. Videre angir loven hvilke kostnader som kan gi grunnlag for fradrag, "dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6." Dette innebærer at det kun gis fradrag for kostnader, og at disse kostnadene, som nevnt, må være fradragsberettigede etter skattelovens kapittel 6. Arbeidsinnsats som ikke godtgjøres med lønn utgjør ingen kostnad for foretaket, verken skattemessig eller regnskapsmessig. Dette følger direkte av lovens ordlyd, og skulle ikke kunne gi grunnlag for feiltolkninger. Særlig vil dette være tilfelle hvor søkerne har vært bistått av revisor eller andre med skatterettslig og regnskapsmessig kompetanse.

I næringsministerens svarbrev av 17. desember 2002 til stortingsrepresentant Inger S. Enger ble spørsmålet etter det jeg kan se berørt for første gang av regjeringens medlemmer. Det heter blant annet at; "(...) Ordningen skal virke slik at virksomheter som ikke befinner seg i skatteposisjon også skal kunne benytte seg av skattefradragsordningen ved at disse bedriftene vil få en støtte tilsvarende skattefradraget ved skatteoppgjøret. Dette vil i særlig grad være aktuelt for bedrifter i etableringsfasen. Når det gjelder nyetableringer med ulønnet arbeid, så vil denne innsatsen normalt ikke kunne dekkes innenfor gjeldende regelverk for ordningen.(...)"

Finansdepartementet ble forelagt spørsmålet første gang på nyåret i 2003. Jeg svarte her på en henvendelse fra et aksjeselskap, og uttalte i mitt svarbrev følgende:

"Alle typer kostnader til forskning som omfattes av ordningen inngår i fradragsgrunnlaget innenfor de beløpsgrenser som gjelder. Men det må være kostnader, og kostnadene må være fradragsberettigede (herunder avskrivbare) i foretakenes skatteregnskap. En gründers (eiers) arbeidsinnsats i eget foretak er ingen kostnad for foretaket i denne sammenheng, med mindre foretaket er organisert som aksjeselskap og gründeren tar ut lønn for arbeidsinnsatsen. Derfor blir det ikke noe skattefradrag for slik ulønnet innsats."

Ettersom Skattefunn er en ordning hvor støtten til forskning og utvikling skjer i form av skattefradrag administreres denne delen av ordningen av skattemyndighetene. Dette er også tilfelle hvor søkerne ikke er i skatteposisjon og støtten derfor utbetales med et tilsvarende beløp til hva som ville vært gitt i form av skattefradrag. Ligningsmyndighetene beregner og kontrollerer skattefradragets størrelse. Arbeidet med søknadene etter Skattefunn skjer parallelt med den ordinære ligningsbehandlingen og følger reglene i ligningsloven. Skattefradraget utgjør imidlertid ikke en del av ligningen, men hensyntas ved skatteoppgjøret. Som ved den ordinære ligningsbehandlingen vil søkere kunne oppleve å få endret sitt krav dersom det viser seg at det er gitt støtte i strid med reglene og det er nødvendig å foreta rettelser til ugunst for søkerne. Hvor støtten ikke er gitt i form av skattefradrag vil slik korrigering måtte skje gjennom krav om tilbakebetaling. Det følger av ligningslovens system at slike korrigeringer vil måtte skje i etterkant. Hvor søkerne er uenig i de vedtak ligningsmyndighetene har fattet, vil disse kunne påklages etter reglene i ligningsloven og eventuelt bringes inn for domstolene til rettslig prøving.

Når det gjelder den konkrete saken som stortingsrepresentant Grethe Fossli viser til, finner jeg ikke å kunne kommentere en slik enkeltsak. Finansdepartementet har i brev av 8. august 2004 besvart en henvendelse om saken fra den aktuelle skattyteren. Kopi av departementets svarbrev vedlegges til orientering.