Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:58 (2004-2005)
Innlevert: 13.10.2004
Sendt: 13.10.2004
Besvart: 22.10.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): En 4-åring må reise til Brasil for å søke om opphold derfra. Mor har oppholds- og arbeidstillatelse i Norge og er gift med en nordmann. Barnet har ingen registrert far, og det er ingen tvil om hvem barnet er. Unntaksbestemmelsene blir ikke brukt på tross av at kun formaliteter gjenstår. Det påfører familien store utgifter.
Er reglene til for reglenes skyld, eller vil statsråden sørge for at unntaksbestemmelsen blir brukt i opplagte saker og at myndighetene ikke påfører familier meningsløse utgifter og påkjenninger?

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Det følger av utlendingsloven at arbeids- og oppholdstillatelse skal være gitt før innreise til Norge. I forarbeidene til loven er det forutsatt at dette er et regelverk som bør praktiseres konsekvent, jf. Ot.prp. nr. 46 (1986-87) side 53. Etter hvert har man i utlendingsforskriften imidlertid gjort unntak fra denne hovedregelen for mange grupper av søkere, men ennå ikke for særkullsbarn.

I tillegg til alle gruppene som nevnes uttrykkelig i utlendingsforskriften § 10, kan det gjøres unntak fra hovedregelen om at arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise, der sterke rimelighetsgrunner tilsier det. Dette er en konkret vurdering av opplysningene som foreligger i den enkelte sak. I praksis gjøres det unntak etter denne bestemmelsen hvis det foreligger særlige forhold som vesentlig avviker fra det som er tilfellet for andre søkere. Det er altså ingen sterk rimelighetsgrunn at det er upraktisk, ubeleilig, kostbart eller liknende, for søkerne å returnere til hjemlandet for å fremme en ny søknad.

Jeg stilte søknader fra særkullsbarn som søkte familiegjenforening fra Norge i bero i perioden desember 2003-april 2004. Begrunnelsen var at mitt departement ønsket å foreta en nærmere vurdering av gjeldende regelverk og praksis, for særkullsbarn som søker om opphold fra riket. Berostillelsen ble opphevet 15. april 2004 overfor Utlendingsdirektoratet og overfor Utlendingsnemnda og politiet 30. april. En midlertidig tilleggsforskrift til utlendingsloven om at de søkerne som fikk sine søknader stilt i bero skulle få sine søknader realitetsbehandlet i Norge ble satt i kraft 30. april 2004.

Til informasjon legger jeg ved pressemelding av 30. april 2004, hvor det uttrykkelig slås fast at barn som nå søker familiegjenforening fra Norge, må regne med avslag dersom riktig framgangsmåte ikke er fulgt.

Jeg planlegger før årsskiftet å sende på høring forslag om å endre utlendingsforskriften § 10 slik at noen særkullsbarn kan søke fra riket. Det vil gjelde søknader fra særkullsbarn med herboende forelder som alene har foreldreansvaret eller der barnets andre forelder klart har samtykket i at barnet søker opphold i Norge.

Videre vil jeg i samme høringsbrev foreslå at ektefeller og samboere ikke lenger kan søke fra riket dersom de oppholder seg her som følge av innvilget besøksvisum. Begrunnelsen er at dagens regelverk kan virke inkonsekvent ved at personer som er innvilget visum som følge av at de ikke ønsker varig opphold i riket, likevel gis anledning til å søke om dette fra riket. Det siste forslaget i høringsbrevet er at utlending over 18 år som er siktet for et straffbart forhold, eller i løpet av de siste tre årene er ilagt straff eller særreaksjon for et straffbart forhold, ikke gis adgang til å søke fra riket. Dette er et tiltak som jeg mener vil fremme beskyttelsen for dem som er utsatt for vold og trakassering. Endringene foreslås i henhold til rapporten "Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold".

Vedlegg til svar:

Pressemelding nr. 54/2004 fra Kommunal- og regionaldepartementet 30. april 2004 om "UDI startar opp att behandlinga av søknader frå særkullsbarna".

http://www.odin.dep.no/krd/norsk/innvandring/taler/pressemeldinger/016081-070218/dok-bn.html