Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:76 (2004-2005)
Innlevert: 15.10.2004
Sendt: 18.10.2004
Besvart: 22.10.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Det er en rekke uklarheter vedrørende skattemessige regler om internprising. Målet med regler på dette området må være korrekt beskatning.
Hva vil Finansdepartementet gjøre for å forbedre lovverkets brukervennlighet for næringslivet, samt retningslinjer for ligningsmyndighetenes behandling av saker som gjelder internprising?

Begrunnelse

Det hevdes at skattemessig behandling av internprising skaper problemer for næringslivet ettersom skattemyndighetene mangler kompetanse og angivelig opptrer stivbent og tilfeldig. Videre etterlyses et klarere regelverk som angir hvilke metoder det er aksept for, samt regler for dokumentasjon. Det hevdes også at Norge i større grad burde benytte en internasjonal voldgiftsdomstol i skattesaker som kan overprøve landets egne avgjørelser. Fremskrittspartiet vurderer det slik at dagens lovverk og ligningspraksis har et klart forbedringspotensial med sikte på å gjøre det lettere for næringslivet.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Ved fastsettelsen av selskapsoverskuddet på grunnlag av riktig internpris i flernasjonale selskaper bør en være oppmerksom på at vi ikke har å gjøre med eksakte tallstørrelser eller fasitsvar, men med i høy grad skjønnsmessige vurderinger som må knyttes til omstendighetene ved den enkelte transaksjon. Man må også ha kjennskap til relevante sammenligningsgrunnlag for jevnføring med hvordan tilsvarende transaksjoner prises mellom uavhengige aktører i markedene. Den grunnleggende regel i norsk skatterett, så vel som i andre lands lovgivning og de internasjonale skatteavtalene, er at beskatningen skal skje basert på "armlengdeprinsippet", det vil si i samsvar med de vilkår som ville ha vært avtalt mellom uavhengige parter under sammenlignbare forhold og omstendigheter. I den norske skatteloven er en slik bestemmelse, som gir adgang til skjønnsmessig inntektskorreksjon når inntekt er redusert som følge av interessefellesskap, fastsatt i lovens § 13-1.

For å bidra til at dette armlengdeprinsippet blir forstått og gjennomført på en konsistent måte av de multinasjonale foretakene og de nasjonale skattemyndigheter som behandler grensekryssende transaksjoner og relasjoner, har OECD, under aktiv medvirkning fra medlemslandene, utviklet felles retningslinjer benevnt 'Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations". I sin reviderte form ble disse retningslinjene vedtatt og publisert i 1995. Men det pågår et kontinuerlig arbeid i OECD som Finansdepartementet deltar aktivt i, for å videreutvikle praktiserbarheten og den felles nytten av retningslinjene. Finansdepartementet ser det som svært viktig at Norge og norske skattemyndigheter er på linje med våre samarbeidspartnere i OECD når det gjelder å behandle internprisingsutfordringene på en omforent og konsistent måte. Ikke minst på dette området er vi avhengig av et nært internasjonalt samarbeid, som også utnytter mulighetene for utveksling av kontrollopplysninger i enkeltsaker med grunnlag i skatteavtalene.

OECDs retningslinjer er oversatt til norsk, og Finansdepartementet har instruert Skattedirektoratet om å gjøre dem kjent og tilgjengelige for ligningsmyndighetene, samtidig som de er lagt ut på departementets hjemmeside. I de konkrete tilfellene der ett land gjør ligningsmessige korreksjoner i grensekryssende transaksjoner, vil det så å si alltid bli spørsmål om tilsvarende korreksjoner med motsatt fortegn i det annet land. Utvikling og bruk av felles prinsipper og praktisering er viktig både av hensyn til statenes og selskapenes interesser.

De mest effektive tiltakene som kan gjøres i Norge (og internasjonalt) for å sørge for mest mulig korrekt internprising, er etter min vurdering å opprettholde en høy grad av oppmerksomhet knyttet til disse utfordringene ved ligningskontrollen og riktig prioritering av ressurser til dette ved ligningsarbeidet ellers, samtidig som vi fortsetter med å arbeide for internasjonale arbeidsverktøy og informasjonsutveksling basert på skatteavtalene. Det er videre viktig å fortsette arbeidet med å utvikle og opprettholde best mulig kompetanse på dette området i skatteetaten, Norge har gjennom mange år bygget opp slik kompetanse ved våre tre sentralskattekontorer (Oljeskattekontoret, Sentralskattekontoret for storbedrifter og Sentralskattekontoret for utenlandssaker) og ved flere av de andre større kontorer, samt sentralt i Skattedirektoratet som koordinerer ressursbruk og kontrollstrategier. Det arbeides løpende med å bli enda bedre både med forståelse av transaksjonsmønstre, prisingsmetodikk og kontrollmetoder, samt med å bedre tilgangen til relevant informasjon og sammenligningsgrunnlag som kan brukes til å avdekke feilprising og gjennomføre rettslig holdbare inntektskorreksjoner ved ligningen.

Som en del av dette arbeidet er Finansdepartementet i samarbeid med Skattedirektoratet i gang med å utrede og vurdere hvordan regelverket i ligningsloven om informasjons- og dokumentasjonsplikt angående interntransaksjoner og -prising kan gjøres bedre og klarere, og mer målrettet enn de kanskje er i dag. I dette arbeidet vil det bli sett hen til de retningslinjer for krav til dokumentasjon som er inntatt i OECDs retningslinjer for internprising, samt til hvordan andre land i OECD-området har forbedret sine regelverk i de seneste år. Et høringsnotat om disse spørsmålene og med forslag til regelendringer vil bli utarbeidet og sendt ut så snart det lar seg gjøre.

Når det gjelder spørsmålet om Norge burde benytte en internasjonal voldgiftsdomstol i skattesaker, kan det opplyses at OECD har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på spørsmålet om å forbedre eksisterende fremgangsmåter for å løse internasjonale skattetvister. I denne forbindelse vil også spørsmålet om anvendelse av voldgift bli vurdert. Norge følger dette arbeidet nøye og vil vurdere de forskjellige alternative forslag til løsninger som arbeidsgruppen måtte foreslå.