Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:78 (2004-2005) Innlevert: 15.10.2004 Sendt: 18.10.2004 Rette vedkommende: Moderniseringsministeren Besvart: 27.10.2004 av moderniseringsminister Morten Andreas Meyer
Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge oppslag på nettsiden nrk.no 27. september 2004 mener Konkurransetilsynet at de over 1 mrd. kr vi årlig betaler i miljøavgifter kunne vært betydelig redusert dersom det hadde vært større konkurranse i markedet for resirkulering og gjenvinning, som i dag er dominert av fordyrende monopoler. Ifølge oppslaget skulle konkurransetilsynet ta dette opp med Miljøverndepartementet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre økt konkurranse innen resirkulering og gjenvinning, og derved lavere miljøavgifter?
Morten Andreas Meyer: Jeg viser til brev av 18. oktober 2004 stilet til finansministeren. Det besvares av undertegnede som moderniseringsminister med ansvar for konkurransepolitikken.Både tidligere konkurranselov § 2-2 d) og konkurranseloven § 9 e) pålegger Konkurransetilsynet å påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å styrke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter. Behovet for en gjennomgang av ulike offentlige reguleringer kan springe ut av egne undersøkelser som tilsynet setter i verk, eller de kan erkjennes på bakgrunn av at ervervsdrivende reagerer på offentlige tiltak, eller at virkningene av slike tiltak gjør seg gjeldende i ordinære konkurransesaker overfor foretak.Blant annet i lys av Regjeringens handlingsplan for å styrke konkurransepolitikken har Konkurransetilsynet gjennomført en studie av konkurransevirkningene av ordninger for produktgjenvinning. Rapporten "Konkurransemessig vurdering av ordninger for produktgjenvinning" forelå i juli 2004 og er publisert på Konkurransetilsynets hjemmesider. Rapporten identifiserer blant annet problemer knyttet til at dagens ordninger for innsamling av avfall i stor grad baseres på samarbeid mellom konkurrenter. Videre har mange selskap som driver med innsamling og gjenvinning av avfall en dominerende markedsstilling som svekker incentivene til kostnadsdisiplin og medfører risiko for at returselskapenes tjenester prises for høyt. Å legge til rette for markeder med konkurranse kan være et virkemiddel til å nå denne typen miljømål på billigst mulig måte. Rapporten foreslår at det vurderes innføring av miljøavgifter som betaling for forventet forurensning. Aktører som kan dokumentere at et kassert produkt er gjenvunnet eller behandlet forskriftsmessig, får refundert avgiften. En slik løsning vil gi markedsaktørene incentiv til å konkurrere om å få tak i eller kjøpe kasserte produkter, og sluttbrukerne får sterkere incentiv til å returnere disse produktene. Konkurransetilsynets forslag kan føre til at miljømålene nås på billigst mulig måte. For presisjonens skyld nevner jeg at det tallet som det vises til på NRKs nettsider som "miljøavgifter" synes å være omtale av de miljøgebyrer på 1,1 mrd. kr som nå betales til private returselskaper i de ordninger Konkurransetilsynet har undersøkt. Det er altså ikke snakk om avgifter i vanlig forstand. Konkurransetilsynet har sendt rapporten til Miljøverndepartementet. Konkurransetilsynets rapport er forholdsvis generell. Tilsynet vil derfor følge opp arbeidet ved å gå nærmere gjennom de enkelte returordningene med sikte på mer praktiske forslag til endringer.For å følge opp Regjeringens konkurransepolitiske handlingsplan kan Konkurransetilsynet nå, etter instruks fra 2003, ta saker om konkurransehemmende virkninger av offentlige reguleringer direkte opp med fagdepartementene. Tidligere måtte slike henvendelser til fagdepartementene gå via det daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det er for tidlig å si hvordan henvendelsen fra Konkurransetilsynet til Miljøverndepartementet vil bli fulgt opp. I den grad det videre arbeid tilsier det, vil disse spørsmålene tas opp i samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet.